2014

Nyheter

Minnerike hendelser 2014

31.12.14:

Det er tidlig morgen i Falls Church. Hjemme i Norge er det lunsj allerede. Jeg er våken, og har vært det en stund, men ligger fortsatt i senga. Skriver på mobilen. Og tenke seg til; mellom Kirsten og meg ligger lille Sander og sover! Så utrolig heldige vi er. Ingen har så nydelige barnebarn som oss! Det har vært noen flotte og innholdsrike uker. En deilig julefeiring med besøk av Øystein og Esther julaften. 1.dag jul i Åsgårdstrand. Da koser vi oss da! Hedda og Mats sjarmerer oss i senk. 3.dag jul til romjulsfest hos Tove og Trond sammen med gode venner. For så 4.dag jul få holde lille Sander i det vi møtes for første gang på flyplassen i Washington. Stolt, rørt og veldig takknemlig. Trilletur med Sander søndag ettermiddag. Kveldstur i Zoo til et imponerende lysshow mandag. Besøk av hele familien Agnew til frokost tirsdag. Deretter lunsjbesøk av Kathie som jeg og Charlotte spiste middag hos da jeg var i USA for 10 år siden. Og i kveld er det Nyttårsaften. Spennende! I tillegg blir det jul for 2. gang med åpning av pakker fra familie og venner hjemme i Norge. Gleder oss!

16.12.14:

De siste to ukene har for min del i all hovedsak handlet om årets to store prosjekter, «Bry-seg-om avisa» og «Et juleønske». Avisa distribueres sammen med Ringerikes Blad, og når på den måten det meste av Jevnaker, Hole og Ringerike. Med gode hjelpere ble det et bra produkt også i år. Men det er tøft nok å skulle være både redaktør, journalist og fotograf og få alt på plass innen avisproduksjonens deadline. Etter avis var det tid for å fokusere på juleforestillingen. I år skulle jeg ha rollen som Borgermester. 5 forestillinger med over 2000 besøkende på Byscenen i Hønefoss. 100 aktører på scenen og like mange backstage og i ulike støttefunksjoner. Det er en helt spesiell stemning og atmosfære i garderober og korridorer disse dagene. Spenning, forventning og en stor dose adrenalin. Et kikk av dimensjoner. Jeg er utrolig heldig som får være med, skape noe sammen med så mange positive barn og voksne. I forkant var det jobb med annonsering, plakater, flyere, billetter, programmer osv. Men opp i alt dette så var allikevel det viktigste å få se og beundre bilder av Sander fra USA, og få besøk av Hedda og Mats. Da Hedda fikk se meg på scenen pekte hun og sa «Bestefar min». Etter forestillingen tok hun Kirsten i handa og sa «Kom, må finne bestefar». Bestefar hjerte smelter jo helt! Og Mats som snart har lært seg å krabbe, og som ler og drar meg i skjegget når jeg løfter han opp. Og lille Sander da, som ligger på fanget til Charlotte og ser opp på telefonen når vi snakker sammen. Så fantastisk heldige og rike vi er, Kirsten og jeg.

30.11.14:

Så er adventslysene tent her hjemme. I går var det julegateåpningen i Hønefoss. Nærmere 100 barn og unge fra MiniKompaniet, ArtKompaniet og Beat sang på Søndre Torg. Fin førjulsstemning til tross for litt grått og småsurt vær. Det sies at nærmere 2000 små og store var til stede på torget. For 14 dager siden markerte Kirsten og jeg 40 års bryllupsdag. Utrolig! Innholdsrike og lykkelige år! Krangling? Nja.. det har jo hendt vi har sett litt ulikt på ting. Uansett flott å kunne stå sammen når dagene er krevende, og ellers dele masser av gode øyeblikk! Vi feiret med noe av det beste vi vet, et besøk hos noen vi er glad i, en ettermiddagstur til Åsgårdstrand. Et annet høydepunkt på denne tiden av året er rakfisklaget med gruppa vår hos Eva og Tore. Denne gang fikk vi privatsjåfør slik at også jeg skulle få et par fingerbøl med gammel Oppland. En trist melding nådde oss sist uke. En av våre nære venner gjennom mange, mange år, Solveig, døde etter lang tids sykdom. Fin og verdig begravelse med stor oppslutning om minnesamværet i etterkant. Kirsten og jeg var på forestillingen «Piken med fyrstikkene» i det gamle fengselet i Hønefoss sist søndag. Rørende og fint, selv om også denne historien har en trist slutt. Ellers gleder vi oss over løpende bildeoppdateringer og live-sendinger via Skype fra Sanders første dager hjemme i Falls Church! Så fin han er! Fortryllende og nydelig liten gutt! Førjulstiden er som vanlig hektisk på disse kanter med øvelser til «Et juleønske» og tilhørende plakater, flyere, billetter og annonsering foruten avisproduksjon med intervjuer og fotografering, og ikke minst hoved¬oppfølging av sponsorer og samarbeidspartnere i Positiv Oppvekst. Men julegaveshoppingen slipper jeg billig unna. Det passer meg veldig bra! Steffen kjøpte seg forresten en bil nr. 2 her forleden. En brukt, men fin Peugeot 307. Dermed kan Henriette også ha tilgang til bil når Steffen drar på jobb i Tønsberg.

11.11.14:

En aldeles nydelig liten prins kom til verden i Virginia, USA kl. 12:11 lokal tid tirsdag 11.november 2014. Det er et like overveldende fantastisk mirakel hver gang. Lillegutt kom litt før termin. Det ble ikke så greit å være i mors mage lenger, så fødselen ble satt i gang. Robert holdt oss alle løpende oppdatert om framdriften via mail. Jeg snakket med Charlotte underveis på telefon. Uff.. tøffe tak. Må innrømme at produktiviteten var noe laber der jeg satt på kontoret og ventet. Og så kom lillegutt til verden. Charlotte og Roberts etterlengtede babyboy. Han sjarmerte oss i senk fra første øyeblikk. Utrolig gossin, søt og nusselig, og med masse hår! En finere norsk/amerikaner har verden aldri sett. Han var ikke så store krabaten, og trengte litt hjelp de første timene, men det tok ikke langt tid før alt fungerte som det skulle. Helt perfekt! 2,5 kg og 49 cm. Tanter, onkler, kusine og fetter gledet seg også stort sammen med oldemødre og familie både i Norge og USA. Og for første gang ble Charlotte mamma, Robert pappa, Kirsten mormor, jeg morfar (uttales bestefar), Nancy farmor og Hugh farfar. Hugh skrev på mail til dem kort tid etter: «Hooooooray!!! Hope mum is resting after the work...your lives have just changed forever». Farfar har selvfølgelig helt rett, men den endringen har de to nybakte ønsket seg lenge og gledet seg veldig til. Og som de tullete besteforeldre vi er, kan vi knapt vente til vi reiser på besøk 28. desember.

01.11.14:

Da er vi i gang med å lage ny oppgang til heimen. Nabogutten Daniel har påtatt seg jobben. Ikke gamle karen, rundt 20 år, men en ordentlig flink arbeidskar med egen gravemaskin. Må grave en del med tanke på vinter, tele og stabilitet for belegningsstein. Men selve steinlegginga får vente til våren. Nå blir det pukk, grus og singel. Hadde håpet vi også var i gang med å legge nytt tak på framsiden av huset, men Profilmontering har blitt forsinket. Må purre dem til uka. Ellers flyr nå dagene av sted. Steffen var hjemom en tur for å besøke mormor på mandag og vi var i Åsgårdstrand lørdag. Ordentlig koselig! Kan nevne at rakfisksesongen er i godt gang. Vi var invitert til hyggelig lag hos Sigrun og Steinar sist fredag. Der var også Solveig, Kjell og Kristina. Var i Oslo for å se Billy Elliot på Folketeateret for et par uker siden. En kjempeforestilling! Middag på Hai Cafe i forkant. Vi var sammen med gruppa vår og lederne i Kulturakademiet. Morsomt å se Thomas, som jeg har spilt sammen med i «Et juleønske», i en sentral rolle. Utrolig flink! Gruppa vår var også samlet hos Synnøve og Øyvind noen dager i forkant. Som nevnt flyr dagene av sted med store og små gjøremål. For som en har sagt og mange sitert: «Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg.. osv» For når alt kommer til alt så har jo livet flest hverdager, men det er slett ikke så galt - for egen del tror jeg faktisk det er her jeg trives best. Det blir nok en ny hverdag for Steffen og hans lille familie også, når han begynner som Controller i Vestfold fylkeskommune på mandag. Apropos ny hverdag. Tror nok det vil merkes i 2807 Lee Oaks Ct, i Falls Church også, når lillegutt flytter inn der om ca. 3 uker. Vi venter i spenning!

12.10.14:

En fantastisk hyggelig og innholdsrik langweekend! Vi dro fredag til Aalestrup, nord for Viborg i Danmark, for å feire Henrik, Kirstens fetter, sin 60-års dag. Her ble vi tatt imot på aller beste måte. Utrolig gjestfrie og trivelige mennesker. Man føler seg ordentlig velkommen. Fredag kveld var det dekket på til venner og bekjente, lørdag var kusiner og fettere invitert, og søndag ventet man besøk av Birgits familie. Her manglet ingenting. Deilig hjemmelaget mat, slik man bare kan på en gård på landet, latter og stor stemning, og ikke minst godt snakk! For er det noe danskene kan, så er det det å snakke sammen. En litt beskjeden nordmann, som undertegnede, har mer enn nok med å henge på. I løpet av dagene ble vi og andre gjester tatt med på omvisning på eiendommen. Henrik er anleggsgartner og har tilhørende redskaper som traktorer, slåmaskiner og det som hører til. Birgit har innredet et flott tekstilmuseum med et spennende innhold i 2.etg i hovedhuset. Kirsten og jeg lå faktisk på soverommet som er en del av museet. Sammen med oss denne weekenden var også Klaus, sønn i huset, og datteren Mette sammen med sin mann Simon og deres sønn Alexander på 4 år, og Thea på 1 år. Utrolig artig å møtes. Vi ble enige om at dette måtte bli en årlig begivenhet framover. Om bord på Superspeed på vei hjem hadde vi hyggelig selskap av Lisbeth og Steinar. Før vi dro sørover til Danmark besøkte vi Henriette, Steffen, Hedda og Mats på hytta utenfor Kongsberg. Vi var også innom Øystein en kveld. Ellers er det jo høst, og med den kommer vinterveden tilkjørt fra Ådal ved & skog, naturen byr på de utroligste farger og på middagsmenyen står det fårikål – og jeg har lest første utkast av manuset til årets juleforestilling!

28.09.14:

Så aldeles forferdelig uheldig Charlotte var sist torsdag morgen! Hun falt ned en trapp og slo seg noe veldig. Det regnet den dagen, trappa var speilblank og hun hadde dårlig tid. Instinktivt skjermet hun den gravide magen i det hun falt, med det resultat at hun fikk flere slag og kutt i ansiktet og også brudd i nesa. I tillegg ble hun kraftig forslått både her og der. Hun var på vei ut i bilen for å kjøre barna hun passer til skolen. En nokså fortvilet situasjon. Forslått og blødende med to små i bilen kjørte hun til skolen, for deretter å kjøre og levere minstemann hos besteforeldrene. De fikk jo nesten sjokk da de så henne. Robert kom i all hast fra sin jobb og sammen dro de til sykehuset. Der ble hun lagt inn med fokus først og fremst på babyen. De tok alle mulige prøver, de ville være på den sikre siden, men bortsett fra kynnere (tidlige rier), så heldigvis alt ut til å være bra med lillegutt. Allikevel ble hun på sykehuset også neste dag. Først flere timer etter fallet fikk hun stelt sårene i ansiktet, babyen var viktigst. Man får jo helt vondt når man hører slike ting. Hjelpeløs når man er så langt unna. Uff a meg! Heldigvis går det bedre nå. Hun er kommet hjem, har fått hvile og er på bedringens vei. Innstilt på å gå på jobb mandag. Jammen er hun tøff!

22.09.14:

For en fin langhelg vi har hatt! Vi har storkost oss med besøk av Hedda, Mats, Henriette, Steffen, Øystein og mormor. Så kjekt å være sammen fra tidlig om morgenen til sent på kveld, og attpåtil sove under samme tak! Hedda er tidlig oppe og spiser frokost sammen med farmor og bestefar. Deretter følger en travel dag med masse lek og gøy. Utrolig kvikk og søt jente! Mats smiler og ler og vil gjerne være med på alt som skjer. Ordentlig godgutt! Lørdag feiret vi Øysteins 33-års dag. Kjempestas med onkel! For et par uker siden var vi i Åsgårdstrand og feiret Steffens 37-års dag. Stolte foreldre! Kjekke karer! Vi har gjort klart et nytt gjesterom i 2.etg der Esther hadde stua si. Her har vi satt inn ny dobbeltseng, en barneseng og en fin juniorseng til Hedda. Da har vi to nyoppussede gjesterom å by på. Så da håper vi på hyppig besøk, ikke minst fra USA, Åsgårdstrand, Oslo og Sørlandet! Ellers har vi vært på besøk hos Esther sammen med Lorne og Torben, vi var på Byscenen sist fredag og hørte et morsomt og spennende foredrag av Mia Törnblom om selvfølelse, vi spiste middag med Hjerterud og Gunnar forleden som forteller at de har kjøpt seg leilighet i Drammen og flytter dit. Snufs! Blir et savn her på Hønefoss, men forstår godt valget deres, bl.a. ut fra lang reisevei til jobb. Fikk forresten montert hengerfeste på bilen. Det tok sin tid. Skulle først hatt det ved da vi fikk bilen i begynnelsen av juli, men ble utsatt da hengerfeste var forsinket. Ved nytt forsøk hadde de fått feil hengerfeste, men nå sist kom det endelig på plass. Var ellers uheldig og knuste glasset på mobilen min. Dermed ble det en ny Samsung S5. Skal det være, skal det være Android må vite! Fikk for øvrig to triste meldinger nå i starten av september om at onkel Ragnar og tante Lilly er gått bort. Rart å tenke på at de ikke er her lenger, men godt med gode minner.

03.09.14:

Merkelig hvor travelt man plutselig får det når man kommer hjem. Jeg skulle jo ha skrevet litt mer om den fantastiske turen vi har hatt til USA, men havrelefse og striskjorte krever sitt. Dvs. for vår del kanskje mer brunost og tran, hvilket det var mindre av der borte. I tillegg dukket en forvokst innkurv opp på kontoret. Nåvel, som sagt har vi hatt en fantastisk tur. Charlotte og Robert har skjemt oss bort på alle mulige måter. Den siste uken har vi sittet i trappa nedenfor kongressbygningen på Capitol Hill, besøkt Thomas Jeffersons Memorial, kjørt gjennom Rock Creek Park, fått servert smakfulle retter på spennende spisesteder, spist frozen yoghort samme sted som Obama og døtrene hans, besøkt National Harbor i Maryland og sett små lokale steder de færreste turister noen gang er innom. I tillegg hyggelig besøk av Nancy og Hugh til middag en kveld. Se flere bilder fra USA her. Men det vi kanskje husker aller best er at vi fikk være med på ultralyd og se lillegutt røre seg i mammas mage. Utrolig! Moderne teknologi gir bilder så klare at vi i etterkant snakket om hvem han ligner mest på. Flott å møtes og få være sammen. Som jeg leste et sted: «Tiden vi tilbringer med hverandre er den mest dyrebare vi har». Hjemme har Steffen hatt bursdag. Kjekt å kunne holde kontakten via Skype. Vi skal feire dagen i Åsgårdstrand lørdag som kommer. Og det er flere som har bursdager omtrent på denne tida. I dag har min kjære lillesøster Wenche bursdag. Imponert over den jenta som med hus, hjem og tre små barn er godt i gang med en masterutdanning.

25.08.14:

Kan man bedre ha det? Sitter på en fortausrestaurant i Mosaic District, et lite tettsted ikke langt fra der hvor Charlotte og Robert bor. Kaffe og gratis internett. Moderne bygninger, grønne plener. Velstelt. Leker jeg er journalist eller kanskje til og med forfatter her jeg sitter med pc'en min og titter på menneskene som passerer forbi. Et par menn er i ferd med å reparere en vannfontene. Andre sitter sammen med meg. Det er lunsjtid. Charlotte og Kirsten er på handletur. Robert er på jobb. Her er jeg da, midt i den amerikanske smeltedigelen. Det har ellers vært noen begivenhetsrike dager. En opplevelse i seg selv å se Charlottes gravide mage. Dagen etter at vi kom var vi med på legesenteret og fikk høre hjertelyden til den lille. Deretter hentet vi kaken med det spennende innholdet. Ville kaken være fylt med blått eller rosa? Øystein, Hedda, Mats, Henriette og Steffen var med på nettet via Skype. Og i det Charlotte og Robert skar det første kakestykke sammen, ropte hele gjengen høyt: Det er en gutt! It’s a boy! Wow! Et magisk øyeblikk. Tenke seg til, en liten prins! Vi har knapt nok snakket om noe annet de siste dagene. Navn er jo en sak for seg, noe som funker både på amerikansk og norsk. Vi feiret med en bedre middag på en Thai restaurant i DC. De vordene besteforeldre på farssiden vil beholde spenningen til den lille kommer til verden i midten av november. Vi får prøve ikke å røpe oss. Lørdag dro vi på langtur til Baltimore i nabostaten Maryland. Her besøkte vi The National Aquarium. Det er en fantastisk fascinerende og mangfoldig verden å se under havoverflaten. Søndag var vi på tur til Mount Vernon, hjemmet til Amerikas første president, George Washington. Her bodde han hele siste halvdel av 1700-tallet. En enorm eiendom. Vi fikk omvisning i det store hovedhuset som var bevart slik det så ut den gang for ca. 250 år siden. Luksuriøst for sin tid. Den gang hadde de også slaver. Mange slaver. Utrolig å se kontrastene til boforholdene slavene hadde. Men i testamentet etter George Washington var det satt av penger slik at slavene på Mount Vernon kunne kjøpe seg fri.

16.08.14:

Et nytt semester er på gang. En ny årstid er i emning. Skurtreskerne er langt på vei ferdig med innhøstingen allerede. Stæren samler seg i flokker på plenen utenfor. Skoleferien er over og flere og flere er tilbake i jobb. Også Hedda da som har begynt i barnehagen! Første dag fikk både lille kanin, mamma, pappa og Mats være med. Hedda synes det er kjempegøy å være i barnehagen. Flott når det går så greit å begynne et nytt sted. For egen del tilbake på kontoret med koordinering og planmøter foran høstens aktiviteter. En aktivitet vi ser fram til på privaten er skifte av tak på framsiden av huset. Avtale er signert med Profilmontering for gjennomføring i oktober. Ellers må jeg ile til å fortelle at verdens aller beste Hilde har bursdag i dag. Heldig vi søsken som har en slik søster! Hyggelig kveldsbesøk hos Trude og Werner på Jevnaker forleden kveld. Var også innom Øystein en snartur sist søndag. I tillegg veldig trivelig besøk av våre gode naboer Kari Gro og John Arne en kveld sist uke. Det ble en nydelig sommerkveld hvor vi kunne sitte ute på terrassen helt til solen gikk ned. Må kanskje også røpe at vi har vært innom Vaffelhuset på Hadeland glassverk igjen. Denne gang sammen med Øystein. Traff tannlegen min med bærebrettet fullt av belgiske vafler med softis og jordbærsyltetøy. Han nikket og smilte, så jeg får vel tro det gikk bra, selv om han muligens vil minne meg på dette med søtsaker og sånn neste gang jeg får innkalling til tannettersyn. For øvrig: neste gang jeg skriver, så skriver jeg fra USA. Det blir stas det!

01.08.14:

Kake hører bursdager til. Det mente Hedda også da hun gratulerte bestefar med dagen så snart hun hadde stått opp. «Men hvor er kake?», spurte hun. «Vi skal spise kake når farmor kommer hjem fra jobb», svarte jeg. Men det varte og det rakk. Hedda spurte flere ganger utover dagen om ikke bestefar skulle ha kake snart. Til slutt tok hun saken i egne hender. Hun tok med en liten plastskål, fant noen småstein, litt sand og grus og pyntet det hele med noen markblomster og kom til bestefar med den fineste kaka bestefar noen gang har fått. Nydelige, lille Hedda! En utrolig søt liten dame som vet hva hun vil. Øystein kom fra Oslo og Esther fra Krokenveien for å gratulere bursdagsbarnet. Gratulasjoner også på sms, Facebook, telefon og mail fra inn og utland. Stor stas. Hjerterud og Gunnar var innom dagen etter. Da ble det feiring selv om undertegnede ikke ønsket noe spesielt. Men veldig hyggelig å bli husket på. Vi har hatt besøk av den lille familien fra Åsgårdstrand noen dager. Mats markerte 4 måneders dagen sin den 31.7. Han smiler til alle og pludrer fornøyd. Vitale mål er 70 cm og drøyde 8 kg. Bursdag også hos Liv Teslo på Hallingby. Man skal ikke røpe en kvinnes alder, så jeg nøyer meg med å si at nå kan hun gjøre som hun vil. Sist lørdag var Kirsten og jeg på en liten ettermiddagstur til Hadeland Glassverk. Lenge siden sist nå, men Vaffelhuset med belgiske vafler, softis og jordbærsaus kan anbefales. Kaffebesøk hos Esther søndag ettermiddag og fredag tok vi med vaffelrøre og dro på en «på sparket tur» til Åsgårdstrand. Fant på at vi skulle kjøre Øystein som var invitert på helgebesøk. Stor stas med onkel. Da kommer selv farmor og bestefar i 2. rekke. Avslutningsvis for denne gang kan jeg kort informere om at man fryser ikke når man slår plenen i 32°+ og stekende sol. Det kom en liten regnbyge ut på ettermiddagen samme dag. Jeg sto ute og nøt regndråpene i bar overkropp. Også det kan anbefales.

22.07.14:

For en fantastisk vær! Ordentlig sommer må jeg si. Trivelige og late dager i Åsgårdstrand. Sol fra skyfri himmel og over 30°C. I dag har vi vært på stranda nesten hele dagen. Og alle har vi badet. Også mormor og morfar som var sammen med oss. Hedda synes det er kjempegøy. Vi har også kikket etter krabber, spist is og kost oss ordentlig. Best av alt er det å få være besteforeldre. Mats er en ordentlig godgutt og det skjer noe nytt hele tiden. Hedda er blitt veldig flink til å prate og vi har lekt masse både ute, inne og i dukkestua hvor vi har bakt masse kake. Der har hun en fin liten lekekomfyr hvor kakene må i ovnen etter at det er rørt godt i kakebollen i forkant. Så har vi lekt butikk, og hun har fått med seg hva som skjer i kassa på super’n. Da sier man først hei, så skal hver vare få et «bip», før man betaler og sier «ha det» i det man går. Veldig hyggelig å være på besøk hos Henriette og Steffen. Hedda vekker oss om morgenen, og på kvelden blir vi sittende ute på terrassen i den svale kveldslufta helt til en ny dag er i emning. Vi kom sist tirsdag. I dag var vi tilbake i Hønefoss. Søndag var vi på dagstur til Sørlandet. Hilde og Per Ivar ønsket velkommen på Myra terrasse hvor de bor, til nydelig lunsj sammen med mamma og Øyvind. Senere kom Marianne og Hans, Wenche og barna og også Tone og Oddvar med Kamilla og en venninne. Det er utrolig trivelig å treffes. Bare det å se hverandre, prate og le sammen. Og så mye deilig kaka da gitt! Jeg har en kjempeflott familie. Hver for seg forskjellige, men alle unike og enestående. Gleder meg til neste gang vi møtes. Kanskje vi møtes i Åsgårdstrand, en delegasjon sørfra og en nordfra? Som Steffen sier, «Det må vi jammen få til»!

13.07.14:

Jeg bråvåknet kl. 03.00 i natt. «Arnbjørn, du må våkne», hvisket Kirsten nervøst mens hun rusket i meg. «Det er noen her!». Hun hadde hørt fottrinn nede i 1. etg. «Sikkert bare vinden», sa jeg. Men jeg sto allikevel raskt opp og listet meg stille ned. Og da hørte også jeg at det var noen her! Dobbelt scary! Hjertet banket raskt i det jeg gikk forsiktig inn mot kjøkkenet, men heldigvis, der fikk jeg se at det bare var Øystein som hadde låst seg inn. Puhh! Han hadde vært på grillparty hos Marius og skulle egentlig overnatte der, men det ble litt forandringer i planene, så han dro hjem. Kirsten kom også ned og vi kunne puste lettet ut. En annen form for dramatikk opplevde vi sist tirsdag. Kirsten og jeg har flere ganger i det siste spasert 5 km løypa på Eggemoen. Her er det matstasjoner langs hele løypa i forma av bugnende blåbærlyng. Flott vær har det også vært. Men sist tirsdag skyet det brått til og nesten uten forvarsel begynte det å styrtregne. Det regnet som det bare gjør når slusene står fullstendig åpne. Det var ennå et stykke tilbake til bilen og i tillegg kom det flere ordentlige tordenskrall rett over hodene våre. Skal si Kirsten fikk fart på! Våte som druknede katter kom vi til bilen. I etterkant veldig morsomt. En tur å huske! Så det skjer da litt på disse kanter. Har ellers en lang gjøremålsliste hengende på kjøleskapsdøra. Av i alt 52 små og store oppdrag, er til nå siden jeg tok ferie torsdag, 8 gjøremål unnagjort. Aktiv ferie med andre ord!

06.07.14:

Sol fra blå himmel. Duft av nyslått gress. Ei lita hand finner min, og vi går en liten oppdagelsestur vi to. En sommerfugl svinser forbi. Så spennende! Noen maur som krabber av sted. Så rart! Små røde markjordbær i skråningen bak i hagen. Så søtt og godt det smaker! Nam, nam! Sommeridyll og bestefarlykke i Tordenskioldsgate. Kirsten og jeg passet Hedda mens Henriette, Steffen og Mats var i bryllup på Krokkleiva. Mats vokser og trives. 3 måneder allerede. 7,4 kg og 65,5 cm. Kjempekoselig med Åsgårdstrand-besøk, 3 hele dager til ende! Koselig med besøk av Tore-bror her forleden også. Han hadde tatt turen fra Arendal for å hilse på onkel Elmar og benyttet anledningen til en lang og god prat med storebroren sin. Har påbegynt en prosess for å få skiftet gjenstående del av det gamle taket. Spent på hva det vil koste. Det å få bort asbestplatene som ligger der i dag er nok et fordyrende element. Ikke alle påtar seg slike jobber heller. Har hatt besøk av et firma som takket nei. Med tanke på økonomien var det kanskje ikke så lurt da å hente ny bil på Toyota nå på torsdag. «Auris Touring Sport 1.8 VVT-i Hybrid automatgir 3 Active+» for å ta med hele tittelen. Men dette påvirker hverken driftsbudsjett eller investeringsbudsjett i nevneverdig grad. Ting fortsetter bare som før, så da så. Ellers kommer nok ikke Charlotte og Robert til Norge nå i august likevel. Legen anbefaler ikke en såpass strabasiøs reise akkurat nå. Så da drar Kirsten og jeg til USA i stedet! Synd at norgesbesøket både de og vi hadde gledet oss til må utsettes, men tenke seg til, neste gang kommer det ikke bare to, men en liten familie på tre! Det blir utrolig stas! Mormor og morfar (les bestefar) gleder seg kan du tro! I dag spiste vi lunsj i Schouterrassen hos Øystein. Rart med det, lett å kjøre seg en tur i ny bil. I tillegg er det alltid veldig hyggelig å komme på besøk til Øystein.

22.06.14:

En spennende dag! Dåpsdag for lille Mats. Vi hentet Esther i Krokenvein kvart over åtte om morgenen. Derfra dro vi til Hyggen hvor Øystein hadde vært med som DJ i et attpå lag til Andreas Evensen som giftet seg tidligere i sommer. I god tid før kirkeklokkene ringte var vi på plass i Borre kirke. På samme måte som da Hedda ble døpt, ble dåpsbarna båret inn av sine foreldre, opp langs kirkegulvet helt i starten av gudstjenesten. Fire små. Denne gangen var det Henriettes søstre Annika og Karoline som sammen med Markus, kamerat av Steffen, var faddere. Hjem til koselig selskap med deilig tapas. 18 personer til bords. Litt senere var det kake og kaffe. Mats er snart 3 måneder gammel, og nå så stor gutt at han vil være med i selskapet sammen med oss andre. Det skulle da også bare mangle. Han pludrer og smiler. Markus og samboeren Anna-Karin hadde med sin datter Ebba. Hun og Hedda er venninner og omtrent på samme alder. De leker godt sammen. Men også onkel Øystein må være med i leken, og når Hedda går forbi alle andre og tar bestefar i handa og sier kom, så blir jo bestefar litt ekstra stolt da! Og han er ikke vanskelig å be!

19.06.14:

Hipp, hurra! Jenta mi har bursdag! Og da er det veldig dumt at jeg ikke får vært der når hun blåser ut lysene på bursdagskaka. Men vi skal feire dagen sammen, Charlotte og jeg, når hun kommer til Norge senere i sommer. Sist søndag var hele staben med frivillige medarbeidere i «konsernet» vårt til sommeravslutning på Jevnaker i strålende vær med grilling, is og kaker. En flott gjeng på over 70 personer. Kirsten og Øystein var på Sandvikasenteret på tirsdag. Da hygger de seg ordentlig sammen de to, urbane typer som de er.Ellers ligger jeg lavt på sosiale medier for tiden. Har ikke tvitra på flere måneder, og har knapt nok hatt et innlegg på Facebook det siste året. Instagram o.l. har jeg ikke engang begynt med. Har liksom ikke behov for å formidle «god natt» eller «god morgen», eller la verden få vite fargen på tannbørsten min, eller hvor jeg befinner meg til enhver tid. En annen sak som dukket opp på ettervinteren i år var at man skulle hoppe ut i iskaldt vann, filme seansen og legge den ut til allmenn beskuelse, og så utfordre andre «venner» til å gjøre det samme. Og nåde den som ikke gjennomførte! Så var det en runde hvor man skulle nevne 3 ting man var glad for. Kan jo være en nyttig øvelse i blant, men neimen om alt egnet seg på nettet. Håper noen foreslår å nevne 3 ting man er ordentlig dårlig på, som en motvekt til alle lovprisningene. Vel, skal jeg kanskje ikke snakke for høyt når alt kommer til alt. Hjemmesiden min er i høy grad også en skryteside når jeg tenker meg om. «Tvitre» ble forresten omtalt som et av årets viktigste norske nyord i 2009. Nå har det definitivt kommet for å bli - og brukt – og det helt uten filter. Leste forresten en morsom sak her forleden: «Jeg har hverken Twitter eller Instagram konto. Derfor går jeg rundt på gata og roper til helt tilfeldige hva jeg spiser, drikker og hvordan det ser ut hjemme hos meg. Det er trass alt viktig å bygge nettverk. Hittil har jeg fått 3 følgere. Han ene er visstnok lege, de to andre er politi».

08.06.14:

En stilig, sort Ford Focus stopper i gata vår der jeg står og venter. Ei lita jente løftes ut fra barnesetet og kommer løpene mot meg mens hun rekker armene fram og stolt viser fram en liten hvit lekekattepus som hun har fått fra tante og onkel i USA. Jeg løfter henne opp og vi gir hverandre en ordentlig velkomstklem. Så kommer også lillebror Mats. Han løftes ut av bilen i det tøffe bilsetet sitt. Farmor og bestefar er utrolig heldige. Bedre besøk kan ingen ønske seg. Og nå skal de være hos oss i flere dager. Tenk det! Lørdag feiret vi Kirstens bursdag litt på forskudd med grilling på terrassen og bløtkake på kaffebordet. Da var også Øystein kommet fra Oslo. Han har forresten fått ny jobb i Elixia, plukket ut blant nesten 50 søkere. Gratulerer! Fredag var Hedda og Mats på besøk hos oldemor i Krokenveien. Og Mats vokser og trives. Han har begynt å smile og vil gjerne være med i selskapet sammen med oss andre. Hedda er blitt 2 år og synger og prater som bare det. Ei aktiv jente hvor både onkel, farmor og bestefar har mer enn nok med å henge med. Skal si vi koser oss! 1. Pinsedag dro den lille familien tilbake til Åsgårdstrand. Nå gleder vi oss til barnedåpen i Borre kirke om 14 dager, søndag 22.juni. I jobbsammenheng er det litt innspurt med årsmøter og styremøter i både eiendomsselskap og stiftelse. Det samme gjelder Kultursenteret hvor jeg er med i valgkomiteen, og som nestleder i Rådet. Men sommerfølelsen er stigende. Det flotte været legger jo heller ingen demper på det hele hvor dagene starter med frokost på terrassen. Flott vær var det også da vi var i bursdagsselskap hos Gunnar 1.juni på hytta i Holmestrand. Heller ikke noe å si på været da gruppa var vår på besøk hos oss tirsdag denne uken, hvor vi startet med en spasertur forbi Riddergården, Glatvet brygge, rundt Petersøya og tilbake før kaffe og hyggelig samvær i stua hjemme.

28.05.14

Hedda er 2 år i dag! Vi feiret dagen på søndag. Det var gøy det! Mormor, morfar, tante Annika, tante Karoline og fetter Ola, mammas venninne Lena og hennes 3 døtre, oldemor Esther, onkel Øystein, farmor og bestefar sammen med mamma Henriette, pappa Steffen og lillebror Mats. Hedda stortrives med så mange på besøk! Hun sjarmerer alle med sitt blide smil og sin trillende og smittende latter! Gøy med litt større jenter og tøff fetter også da! Og godjenta fikk masse fint. Blant alle tingene var det dukkevogn, dukke, tegnesaker, kaffeservice til dukkestua, støvler, drikkeflaske, sparkesykkel, lekekanin, klær, bøker og sammen med Mats fikk hun DVD-spiller som kan brukes i bilen på litt lengre turer som f.eks. til Hønefoss. Kake med 2 lys på, bursdagssang og alt som hører med. Sol, sommer og lek ute i hagen. Først når de fleste andre var dratt ble det tid til å sitte på fanget til bestefar og prate litt. Det er kos det! Ellers er det en populær tid på året å ha bursdag på. Kirsten og jeg var i bursdag til vår gode nabo John Arne torsdag sist uke, og lillesøster Hilde tar med Per Ivar til Nice i Frankrike for å feire hans 50-års dag 31.mai. Gratulerer! Toyota Hønefoss var også 50 år sist uke og Kirsten og jeg var innom for å hilse på. Ikke spesielt lurt. Det gikk som det måtte gå. Charlotte og Robert feiret nasjonaldagen på etterskudd med stor fest i «The Norwegian Ladies' Club of DC, MD, VA» lørdag. Reservert for medlemmer med følge må vite. Til festen kjørte de i Charlottes nyinnkjøpte Mazda 5. Hva som ellers bør noteres for ettertiden er kanskje at jeg noe motvillig måtte kjøpe ny gressklipper her om dagen. For du verden som graset gror!

22.05.14

Så utrolig heldige vi er, og som vi gleder oss! En fortryllende liten norsk/amerikaner kommer til oss i november i år. Charlotte og Robert skal bli foreldre! Tenke seg til! Dette har de ønsket lenge, og de trodde det nesten ikke til å begynne med. De prøvde 6 ulike svangerskapstester for å være helt sikre. Alle testene fortalte det samme. Robert visste nesten ikke hvilket bein han skulle stå på. Helt fabelaktig! De ringte også legen som sa at om 6 ulike tester viste det samme, så var det nok slik det var. Og nå, 3 måneder senere, kan vi formidle den glade nyhet til hele verden. Alt er bra med mor og barn! Nå blir det USA-tur! Ellers skal vi gjøre ting litt på amerikansk vis også i forkant. Charlotte og Robert kommer til Norge i begynnelsen av august. Da har de med en lukket konvolutt fra legen som forteller barnets kjønn. Konvolutten skal de gi til en som kan bake en kake. Kaken skal være fylt med noe blått om det viser seg å være en gutt, og med rødt om det er ei lita jente. Så samles hele familien og den vordene mor tar det første kakestykke. Spennende! Oldemor Esther har kommet fint på plass i ny leilighet i Krokenveien. Nyoppusset, lys og trivelig leilighet. Så her får hun det bra. Hun er også blitt godt mottatt av både personal og beboere. Øystein var hjemme og hjalp til med flyttingen. Mye arbeid og flere tunge løft, så vi hadde ikke klart det uten hans hjelp. Bra Øystein! Det blir nok litt rart å komme hjem til Tordenskjoldsgate nå, når mormor ikke bor der lenger, men veldig hyggelig å besøke henne i sitt nye hjem. En milepel.

17.05.14

200 års jubileet for Grunnloven ble en flott folkefest. Strålende vær og glade mennesker. Vi har det jammen godt her i landet vårt. Barnetoget var lengre enn jeg kan huske på mange år. Kirsten og jeg fikk med oss barnetoget på Hønefoss med flagg og hornmusikk, før vi sammen med Esther satte kursen mot Åsgårdstrand. Øystein kom fra Oslo og satt på fra Sandvika. Vi hadde faktisk også med henger med siste flyttelass fra Helgesensgate. En del ting var midlertidig flyttet opp i boden til Øystein. Hedda møtte oss i nydelig rosa kjole, nye hvite sko og rosa caps som onkel Øystein hadde kjøpt i selveste New York. Mats i flott blå kordfløyelsdress. Grilling, lek og moro i hagen hjemme hos Henriette og Steffen. Majvor, Gunnar og Annika kom til kaffen. 17. mai på sitt aller beste. Mandag var vi på Tolpinrud i bursdag til Steinar, og sist søndag satte Kulturakademiet opp forestillingen «Jungelapen Lulu» på Byscenen i Kultursenteret. En flott og nyskrevet vårforestilling. Se bilder og omtale på www.kulturakademiet.com. Ellers er den store begivenheten denne måneden at Esther har leid en flott, nyoppusset og tilrettelagt leilighet i Krokenveien. Hun gleder seg, ikke minst til å slippe trappene og den lange oppgangen hjemme hos oss. I Krokenveien er hun kjent, og kjenner også noen som bor der fra før. Her er det også egen kafé hvor hun kan kjøpe middagsmat til hyggelig priser. Det er både vaktmester, sykepleier og fotpleie på stedet. Esther har fått nøkler til leiligheten, og vi har begynt flytteprosessen. En god del jobb faktisk, også med papirer og søknader av ulike slag. Selve flyttedagen skjer etter planen den 20.mai.

04.05.14

Tilbake i Åsgårdstrand noen dager. Som man sa i melkereklamen; «Bare må ha det». Mer enn 14 dager er altfor lenge uten å hilse på hos den lille familien. Og dagene der starter på aller beste måte når Hedda kommer inn på rommet til farmor og bestefar, kryper opp i senga og legger seg mellom oss. Det er kos det! Ellers har vi fått på plass sandkasse, huskestativ og åpnet dukkestua som Henriette brukte da hun var liten. Øystein var også på besøk for en uke siden. Kjempestas med onkel. Vi var i Tønsberg lørdag. Jeg fasineres av byer som ligger ved sjøen. Båter langs brygga, alt fra store seilbåter og cabincruisere til små joller. Gammel trebebyggelse og Slottsfjellet som ruver på høyden over byen som betegnes som Norges eldste. Men Hedda ser og fasineres av andre ting og ser detaljer vi voksne ikke ser, som f.eks. et lite hull i treplankene på gangbrua over kanalen. Hun stopper opp, titter ned i hullet og sier «Hallo, hjemme?». Ingen klarer som små barn å være tilstede i øyeblikket. Lille Mats er blitt 5 uker, og god som bare det. Ellers har vi hatt smak av sommer siste del av april. Snøflekkene oppe på Ringkollen er snart borte, og her i lavlandet er bjørka vårgrønn, hagemøblene er på plass på terrassen og jeg har faktisk brukt gressklipperen allerede. Øystein har også investert i nye hagemøbler på balkongen hos seg. Vi var på Ikea sammen og handlet. Fellesskapsgruppa vår var samlet hos Synnøve og Øyvind sist uke, vi var til lunsj på hytta hos Sigrun og Steinar sist helg, og Kirsten og jeg har spist flere softis på våre spaserturer langs Steinsfjorden. Softisen på Garntangen kan anbefales!

19.04.14

For første gang har vi feiret starten av påsken i Åsgårdstrand. Vi har storkost oss som besteforeldre til to store hjerteknusere. Mats vokser og trives. Han er så fin atte! Litt mageknip innimellom, men kanskje ikke så rart, for han har skikkelig matlyst og spiser som bare det. Det med matlyst kan forresten være arvelig på bestefarsiden, når jeg tenker meg om. Han har da også lagt på seg nærmere en ½-kiloen på bare de første 2-3 ukene. Hedda er en ordentlig solstråle. Ei aktiv lita jente som vil ha med farmor og bestefar på alt som skjer. Og vi leker fra vi står opp til vi går i seng. Bygger Lego, leser bok, gjemmer oss i det lille sirkusteltet som vi kjøpte på Ikea på vei nedover, vi kjører dukkevogn og sykkel, plukker hvitveis, låner huska til naboen, og vi kan stå lenge å se på og prate om en liten maur som har forvillet seg ut i vårsola. Alt er nytt og spennende. Verdens beste Hedda! Hun sov da vi dro derfra, og gikk og lette og spurte «hvor er de hen?» da hun våknet. Lille jenta vår! Var innom til middag og ettermiddagskaffe hos Hjerterud og Gunnar på hytta i Holmestrand på vei hjem. Øystein har vært hjemme på Hønefoss sammen med mormor. De to har også kost seg både inne og ute på kafé. I USA er det ikke fridager i forbindelse med påsken, der er alle påskens dager jobbedager. Bortsett fra skolene da, som har springbreak. Onsdag før påske var det gavedryss til lag og foreninger på Byscenen fra Sparebankstiftelsen Ringerike. Jeg ble spurt om å sette sammen en bildeshow for anledningen. Esther har fått tilsagn om leilighet i Krokenveien. Her er ting tilrettelagt på en god måte. Det blir veldig bra. Hun gleder seg, og flytter når leiligheten er ferdig oppusset. Mine to staute brødre, Øyvind og Tore, feiret bursdagene sine, som de begge har gjort i over 50 år nå, i april. Hyggelig prat på telefon. Ellers flott påskevær etter hvert. Ble markert med omlegging til sommerdekk på bilen og årets første softis ved Steinsfjorden på Vik.

31.03.14

En nydelig liten gutt kom til verden på Tønsberg sykehus kl. 02:30 31. mars 2014. Det er et like overveldende og fantastisk under hver gang. Velkommen, lille venn! Endelig er du her. Vi har gledet oss veldig kan du tro. Velskapt fra topp til tå. Vi er verdens heldigste besteforeldre. Henriette skrev følgende på Facebook-siden sin kort tid etter: «Den fineste lille gutten som tenkes kan kom til verden i rakettfart i natt. 3780 gr, 53 cm lang. Mammaen og pappaen er rimelig stolte og veldig glade». Og tenke seg til – Hedda er blitt storesøster! Hun var veldig fasinert av babyen, og pratet om den etterpå. Vi er da også utrolig stolte av denne lille familien som nå har blitt fire. Må låne litt av Einar Skjæraasen: «Åtte øyne i hverandre, fire munner rundt et bord. Fire vegger kring en lykke: Lillegutt, Hedda, far og mor». Lillegutt var bare noen timer gammel da vi dro for å hilse på, onkel Øystein, oldemor Esther, farmor Kirsten og jeg. Mormor og morfar kom selvfølgelig også sammen med tante Annika. Stor stas og gratulasjoner fra fjernt og nær. Ikke minst fra tante og onkel i USA, fra oldemor og alle på Sørlandet, fra venner og kjente. Og bilder av lillegutt går verden rundt, på nett, mail og sms. En nydelig liten prins.

17.03.14

Et nytt spennende kapittel er påbegynt, og et innholdsrikt kapittel med gode minner er avsluttet. Denne helgen har Hedda, Henriette og Steffen flyttet fra Helgensensgate i Oslo til Karl Uchermanns vei i Åsgårdstrand. Steffen hadde leid en stor kassebil. Sammen med Øystein fylte vi bilen til siste millimeter. Det er først når man flytter at man ser hva man faktisk har, og det er ikke lite! I forkant hadde vi fylt opp hengeren på bilen vår. Henriette og Kirsten dro i forveien med den ved lunsjtider da Hedda skulle sove. Først på ettermiddagen var vi gutta klare til å dra etter. I Åsgårdstrand hadde Henriettes familie stått på med vask og klargjøring. Det var litt av en jobb da håndverkerne som hadde lovet å ha alt klart til innflytting fortsatt manglet en god del på å bli ferdige. Ingen av badene var f.eks. klare til bruk. Men elektrikeren fikk koblet til strøm på formiddagen, og rørleggeren fikk i alle fall et toalett opp å gå. Men du verden så bra det blir til slutt! Steffen, Øystein og jeg dro til Oslo på nytt ut på kvelden for å hente nok et flyttelass. Nærmere midnatt var vi tilbake. Flott da å kunne legge seg i ferdig oppredd seng. Dagen etter våknet vi til Heddas glade tralling ute fra kjøkkenet. Etter frokost kom også Auensen for å hjelpe til med mere utpakkingen. Ved lunsjtider rakk vi en trilletur med Hedda og en kopp kaffe nede i Åsgårdstrand før vi etter middag satte turen hjemover. Mandag etter lunsj dro vi for å hjelpe Steffen med å vaske og klargjøre leiligheten i Oslo. Allerede samme ettermiddag var nøkkelen overlevert nye eiere.

02.03.14

Baker Hansen er et trivelig lite sted på hjørnet av Arkaden i Hønefoss. Stedet har en litt urban stil og har et rikholdig utvalg av smakfulle retter. Her møttes vi hele gjengen da Hedda hadde tatt med seg mamman, pappan og onkelen sin for å feire oldemors 94-års dag på lørdag. Hedda hadde nettopp våknet etter bilturen over Sollihøgda, og satt en stund på mammas fang. Men så strakk hun ut armene sine og ville over til bestefar. Bestefars godjente! Deretter dro vi hjem. Lekte og koste oss med pizza og bursdagskake helt til jenta sovnet under nyinnkjøpt juniordyne i senga på gjesterommet. Sist lørdag var Kirsten og jeg på konsert på Byscenen med Johnny Logan. Grand Prix-vinner og en av Kirstens favoritter. Forventningen mine var ikke de største på forhånd, men jeg ble positivt overrasket. Fin stemme til å være 60 år, og med eminente musikere. Ellers går nå dagene med til litt av hvert. På privaten har det variert fra tannlegebesøk til gruppesamling hos Ada. Vi var ikke så mange denne gangen. Tore jobbet for NRK og TV2 i Sochi. Synnøve har vært til undersøkelser på Radiumhospitalet etter at legen oppdaget noe mistenkelig. Alvorlig diagnose, men heldigvis er prognosene gode. I jobbsammenheng har det vært møter med bl.a. Z-partner hvor vi har vurdert å ta i bruk SuperOffice, og møte også med Hønefoss Sparebank for å fornye sponsoravtalen. Med det er alle de store sponsorene med videre også dette året. Bra det!

16.02.14

Mye av vinteren har regnet bort her i lavlandet i det siste. Inne i Nordmarka er det derimot fortsatt full vinter. Sitter ved kjøkkenbordet og titter ut på noen få snøfnugg som danser i vinden før de treffer bakken og blir borte. Det sies at ingen snøfnugg er like, selv om de ser slik ut på litt avstand. Slik er det med mange av dagene som kommer og går også. På litt avstand ser de like ut, men alle er forskjellig. Selv morgenstellet som mer eller mindre går på autopilot er forskjellig. Som når jeg skal ut og hente morgenavisen. Enkelte dager i regn og blåsevær, andre dager er det lette snøfnugg som treffer nesetippen, og andre dager igjen myser jeg mot lav morgensol. Flotte nyanser. Ingen dager er like. I tillegg er det jo olympiske leker. Vi ble sittende lenge foran peisen i bakeriet på Hadeland Glassverk søndag ettermiddag. Stambordet vårt. Her er vi ofte, men langt fra hver dag, og det er jo ikke alle dager stambordet vårt er ledig heller. Men solskinnbollene er de samme, like gode. Februar ble innledet i kjent og god stil med bursdag til Grethe. Hyggelig prat på telefonen. Deretter Krafttak for kultur med kulturkirke og artistgalla på Byscenen. Så har Henriette og Steffen hatt visning og solgt leiligheten i Helgesens gate med overtagelse av nye eiere 1.april. Etter planen skal lillegutt da ha kommet til verden, og 4 personer flytter til Åsgårdstrand. Ellers er alt vel både litt lenger nord i Oslo, litt lenger sør i landet, og også langt, og lengere enn langt vestover helt til østkysten av USA. Sist lørdag var vi barnepike noen timer for Hedda. Da storkoser vi oss, Kirsten og jeg. Hun er jo barer aldeles fortryllende den lille snuppa. Danselærer for bestefar er hun også.

28.01.14

Noen overraskelser er ekstra hyggelige og morsomme! Vi har noen måneder sett for oss at Hedda skal få en lillesøster. Nå viser det seg at det er ikke en prinsesse, men en liten prins som er på vei! Utrolig artig! Fikk følgende sms fra Henriette etter ultralyd: «I dag har vi fått tatt en ny titt på vidunderet. Han vokser helt normalt og er selvfølgelig nydelig. Klemmer fra Hedda, Henriette og Steffen» - Han?? spurte jeg - Ja, nå smiler vi godt sier Henriette. Og smile gjør vi alle sammen. Det er jo bare helt perfekt!

22.01.14

Snakk om svar på tiltale. Toppformen er jammen et stykke unna. Roger inviterte til skitur onsdag kveld på Ringkollen. Med hodelykt inn i mørke skogen. 1½-mils treningsrunde på gnistrende føre i 14 minusgrader. Åpnet i bra driv, men fikk snart beskjed fra alt som var av kropp, armer, ben og rygg om at dette ikke var daglig kost. Må bare innrømme at det gikk utrolig smått på slutten. Men for et vintereventyr, med snøtunge grantrær på begge sider av løypa, spor av rev, hare og elg her ute i Nordmarka. Hit skal jeg tilbake, men tror kanskje runden blir litt kortere neste gang. Både kondisjon og skiteknikk må forbedres før nye langturer. Ellers var vi på Ringkollen også sist lørdag i 50-års dag til Eva. Flott fest for ei flott dame. Stedet var nok ikke tilfeldig valgt. Eva er glad i skog og mark, og den største gaven var en splitter ny kajakk. Apropos snø så skal det ikke så mange centimeterne til før skoler og offentlige kontorer stenger i Washington. Slikt er man jo ikke vant til i Norge, men for Charlotte blir det en ekstra fridag. Sist søndag gikk vi tur sammen med Ada på Jevnaker med innlagt besøk på Bakeriet på glassverket. Har vel ikke nevnt det tidligere, men hun og Geir flyttet fra hverandre før jul. Slike prosesser er ikke enkle. Passet Hedda en fredagskveld for to uker siden. Da koser vi oss ordentlig. Hun har forresten blitt en reser på iPad med spill av ulike slag og også bruk av bildetelefonen på Skype til farmor og bestefar på Hønefoss. Artig! Full fres også i ombygging av huset i Åsgårdstrand. Henriette og Steffen er naturlig nok ofte der nå for tiden. Kirsten og jeg deltok på diakonalt grunnkurs i kirken lørdag for 2 uker siden. Temaet var «Ta vare på deg selv og andre» - viktig tema.

04.01.14

Godt nyttår, folkens! 2014 kommer til å bli et flott år! Vi gleder oss! Og det nye året er allerede godt i gang. Det at jula forsvant nokså brått her i heimen bidro til å snu fokus. Fra en lun og koselig romjul til et nytt år med blanke ark og fargestifter til. Kirsten er rask med å pakke ned jula. Røde duker, stearinlys og alt av tilhørende julepynt er borte og juletreet er høstet. Men før vi kom så langt har vi hatt en flott jul. Mellom ulike julebesøk har vi også ryddet i boden i 2.etg. Tiden er en god beslutningstaker. Gamle ting man en gang trodde man kunne få brukt for, kan man nå uten kvaler av noe slag gi avkall på. Ellers var Charlotte og Robert i romjulen i Kingston i Canada for å ta del i begravelsen til Roberts mormor som døde rett før jul. Nyttårsaften hadde vi kjempehyggelig besøk av Hjerterud og Gunnar sammen med Lisbeth og Steinar. Henriette, Steffen og Hedda feiret i Åsgårdstrand sammen med familien der. De er ellers i gang med å rive vegger og diverse ting for å klargjøre til håndverkerne skal overta. Øystein var på nyttårstur til Manchester i England. Kjempestemning 1. nyttårsdag på kanskje verdens meste berømte fotballbane, Old Trafford, selv om hjemmelaget tapte kampen. Charlotte og Robert var invitert til venner i Baltimore utenfor DC nyttårsaften. De trodde først de skulle på et hotell. Adressen var Ritz-Carlton Residences. Da de kom og kjørte bilen opp foran inngangen var det andre som parkerte bilen for dem, og da de skulle hente den var bilen vasket både innvendig og utvendig. De ble geleidet inn av en elegant hovmester med hvite hansker. De fikk nesten sjokk da det viste seg at dette ikke var noe hotell, men at det var her venneparet bodde i en leilighet til 20 millioner! Og ikke nok med det, de eide også naboleiligheten til tilsvarende pris. Se video fra stedet her. Nå var det riktignok foreldrene som hadde investert, men det var ikke alt det de eide de var mest opptatt av. Som Charlotte sa: «de er noen av de mest jordnære menneskene du kan tenke deg».

Nyheter fra 2013 kan du les her.