2011
Minnerike hendelser 2011
24.12.11:
Endelig, endelig er det jul. "Nå er den hellige timen, nå ringes julen inn". Den litt hektiske adventstiden ligger bak, nå kan vi endelig nyte alt det som hører julen til av fred, gled og fellesskap. Alt er jul og ingenting annet er viktig enn det å være tilstede, føle på, lukte på, se på og kjenne på. Alt er jul og alt kalles jul. Etter julegudstjeneste drar vi hjem til julemiddag hvor det er dekket på med juleduk, juleservise og juleservietter. I stua står juletre med julepakker og julepynt, og vi har julemarsipan og julenøtter, julekaker og julelys. Jeg tror til og med vi har julemelk i kjøleskapet. Alt er jul og jul er tradisjon. Slik som det har vært - slik skal det fortsatt være. Den gode opplevelsen, stemningen og minner fra juler som var. Og ikke minst – julebesøk. Vi har gledet oss til besøk av Henriette og Steffen julaften. Har også gledet meg til julemiddag med ribbe, surkål, rødkål og riskrem. Masse riskrem. Og til pakkene som bugner under juletreet. Øystein er fast pakkeutdeler, og vi pakker opp, en etter en. Så mye fint! Via Skype bildetelefon har vi direkte kontakt med Charlotte og Robert i USA. Robert har laget norsk julemiddag til Charlotte. Han ville hun skulle få en smak av norsk jul. Kvelden avsluttes med kaffe, kaker og godis. Titter ut av vinduet før jeg kryper til køys, titter ut på en stjerneklar vinterhimmel. Må nynne litt for meg selv ”Himmel på jord, en glede så stor”.
12.12.11:
Det tar tid å lande og komme tilbake til hverdagen etter 4 stappfulle forestillinger av ”Et juleønske”. Oppsetningen er så altoppslukende og intenst at man lever i en egen boble noen dager. Men du verden så gøy! En ting er det å være på scenen, en annen ting er å føle på den nesten elektriske stemningen og fortettende atmosfæren som er i korridorer og garderober de siste timene før teppet går opp. I år hadde jeg rollen som S. Holms sammen 3 unge og dyktige detektiver på leit etter den forsvunne julepakken. Les gjerne den flotte anmeldelsen i Ringerikes Blad her. Premierefest hjemme hos oss lørdag etter første forestilling sammen Henriette og Steffen, Øystein og mormor. Hyggelig bursdagsselskap hos Lisbeth sist uke. Mindre hyggelig er meldingen om at Follum fabrikker legges ned. En bauta i Ringerikssamfunnet i nesten 140 år. Både bestefar og flere av mine onkler jobbet i mange år på Follum. Selv tegnet jeg bussen ”Klekken Ring” på store ruller med Follum-papir på kjøkkengulvet i 2.etg. i Moløkka som 4-5 åring. En saga passerer i revy bare ved tanken.. Men som 120 barn synger og danser om på Byscenen ”Vi gleder oss veldig til jul”! Kirsten har allerede pyntet med røde duker, lys og juledekorasjoner av alle slag. Jeg har til og med fått smake på julebaksten!
07.12.11:
I dag kom Bry-seg-om avisa ut. Stolt av å være redaktør for så pass bra produkt. Positiv Oppvekst lager avisen i samarbeid med Ringerikes Blad, som også distribuerer den som ilegg til 94 % av Ringerikes befolkning. Les aksjonsavisen her.
03.12.11:
Det nærmer seg.. se omtale i dagens utgave av Ringerikes Blad her. Må se å bli frisk. Kan ikke ligge her med feber og influensasymptomer.
27.11.11:
Artig! Charlotte og Robert ble fulgt av en tysk kvinnelig journalist under Black Friday i Washington DC 25. november. Seansen ble behørig omtalt i bladet Der Spiegel. Og det er ikke et hvilket som helst blad. Der Spiegel er Europas største og Tysklands mest innflytelsesrike ukentlige tidsskrift ifølge Wikipedia. Det har et opplag på om lag en million eksemplarer og leses av enda flere. Robert Agnew und seine Frau Charlotte Molokken aus North Springfield. Hehe.. Les hele artikkelen her. Hvordan? Jo, den tyske journalisten leier hybel hos familien Agnew mens hun tjenestegjør noen måneder i Washington Post. Black Friday er et årlig shoppingfenomen i USA som finner sted dagen etter Thanksgiving og er starten på en omfattende julehandel. Utsalgssteder åpner ofte midt på natta, og har lokketilbud med kjemperabatter. Folk står i lange køer og flere overnatter foran inngangsdørene for å sikre seg de beste tilbudene. Dette ville den tyske journalisten skrive hjem om, og det i følge med Charlotte og Robert. Er nok en smule roligere her hjemme på berget, selv om bankkortene går varme også her for tiden. Vel, vel.. rolig og rolig. Alt er relativt. Det var høy stemning da gruppa vår var samlet til rakfisklag hos Eva og Tore nå på fredag med nyyyydelig hjemmelaget karamellpudding med krem til dessert. Det rapporteres om sterke meningsytringer fra selskapet hva gjelder ringerikspoteten. Den er jo en viktig og selvfølgelig del av måltidet. Dyrkes den andre steder enn på Ringerike, så er det en uting!! Basta konsensus!
20.11.11:
Yngstemann blant mine brødre er ikke noen smågutt lenger. I dag er lillebror Oddvar 50-år! Dagen ble feiret etter alle kunstens regler ute på Hove på Tromøya. Jeg husker mams kom hjem til Langerød fra fødeavdelingen med veslegutten. Det var stas! Det gjorde selvfølgelig heller ikke noe at nabokona da kom på besøk med en stor bløtkake. Steffen ringte fra Sharm el-Sheikh i Egypt i dag. Han og Henriette dro i går tidlig til en ukes ferie med sol og sommertemperaturer. Eia var vi der! Dagen før var vi invitert til deilig fredags-pizza i leiligheten hvor de bor nær Sofienbergparken i Oslo. Årets første rakfisklag ble gjennomfort med bravur hos Ulf og Solveig lørdag kveld. Tolv feststemte personer benket seg rundt det store bordet i stua hos Andersen. Vi er heldige som får være en del av en så flott vennegjeng. Ellers travle dager. Nesten så vi glemte bryllupsdagen den 16. november. Torben og Lorne var innom søndag. Alltid koselig med danskebesøk! Mye dagtid brukes til å forberede årets juleforestilling. Planmøter, annonsering og markedsføring, plakater og flyere, billettsalg og oppfølging av sponsorer og samarbeidspartnere. Snart også øvelser og pugging av manus. Møte med Natteravnene som er tildelt årets bry-seg-om aksjon. Overskuddet fra billettsalget går til aksjonen. Redaksjonsmøter i Ringerikes Blad for tilhørende aksjonsavis. Joda, det nærmer seg jul. Charlotte og Robert var på norsk julemesse, arrangert av sjømannskirken i New York, i en lokal kirke i nabostaten Maryland for et par uker siden. Artig med norske produkter, vafler og folk som snakker norsk!
11.11.11:
Kl 11:11:11 den 11. november 2011. Se det! Ikke hver dag man kan skrive så mange ett-tall etter hverandre og attpåtil treffe tidspunktet i tiden så korrekt. Dette øyeblikket som er der dette ene sekundet, et sekund i vår historie. Så kort, men allikevel en del av tiden som noen ganger flyr av sted, og i andre øyeblikk - de nesten magiske eller dramatiske, oppleves å stå helt stille. På denne tiden av året synes jeg nok tiden flyr av sted. Den strekker nesten ikke til. Men slett ikke bare stress og travle arbeidsdager. Trivelig samling med gruppa vår hjemme hos oss 1. november, nok en gang kaffe i Bakeriet på Hadeland, denne gang sammen med Hjerterud og Gunnar, flotte ”PåTvers”-samlinger med Mini- og ArtKompaniet de siste søndagene, suveren temakveld med Egil Svartdahl onsdag sammen med musikerne Aril Stav og Svein Skulstad, lange spaserturer i relativt mildt høstvær, lange koselige telefonsamtaler med Charlotte som opplevde snøkaos nå i månedsskiftet. Noen cm snø og alt stenger down town Washington DC. Øystein inviterte venner og venninner til 30-års attpålag på Egon restaurant på Frogner sist lørdag kveld med påfølgende tur ut i hovedstadens natteliv. Han skrev da også ”takk for en kanon feiring i går” på Facebook-siden sin dagen etter. Kirsten og jeg var på GLS i Oslo misjonskirke på Abildsø fredag og lørdag. Uten tvil en av de aller beste konferansene vi er på i løpet av året. Ellers håper jeg manus til juleforestillingen foreligger snart. På tide å komme i gang med pugginga! Her tenderer det i retning av en smule stress - og jeg behøver ikke en gang kjenne veldig godt etter!
29.10.11:
Det er en egen følelse å gå over frossen mark. Kjenne og høre det knaser i hvitrimet gress under skosålene. Noen lave tåkeskyer driver over elva. Ellers helt stille. Som om naturen har gått i dvale før vinteren. Nåja, ikke helt. Et par ivrige blåmeis spiser frokost i trærne tett ved. De kvitrer fornøyd. Solstrålene tar av seg sin røde morgenkåpe, leker litt med snøkrystallene i rimet og slår følge langs stien hvor jeg går. Man kan bli poetisk av mindre. I dag har min flotte lillesøster Marianne bursdag. Må ringe henne når jeg kommer hjem. Må skifte til vinterdekk også. Litt rydding av hagemøbler skulle vel og vært gjort. Hva som ellers skjer har jeg ikke helt oversikt over, men Steffen var i London for en uke eller to siden sammen med gamle kamerater fra guttedagene på Hønefoss. Han og Henriette drar forresten til Egypt en uke i slutten av november. Charlotte trener et par timer hver dag. Yogaøvelser så svetten renner i et glohett lokale. Øystein busspendler og setter stadig nye salgsrekorder på GoExcellent. Kirsten og Esther er på vei til Café Bien. Får si som den gamle vekteren. Det er lørdag – og alt er vel.
23.10.11:
Selskaplighetene har stått i kø denne weekenden. Det begynte fredag kveld med besøk av Lisbeth og Steinar og Solveig og Ulf. Venner som betyr mye for oss. Så fortsatte det lørdag kveld med en heidundrende flott 50-års fest for Ada med over 90 gjester i Bysalen Amfi. Du verden for trøkk! Dagens 50-åringer vet å feire. En kulturell festforestilling. Søndag kveld var Sentrumkirken vertskap for 140 gjester i forbindelse med Busserullgjengens 25-års jubileum på Kultursenteret. Jeg hadde handlet inn snitter og marsipankaker i store mengder. I forkant av denne festen var det stinn brakke da Minikompaniet inviterte til På Tvers på formiddagen. Veldig hyggelig alt sammen, men stakkars magen min, den har jobbet knallhardt og på overtid hele helga, for trøste og bære – her har det vært tett mellom foringsplassene. Og ikke nok med det. Sist fredag inviterte Trude og Werner oss til en forsinket 60-års markering på Oldemors Karjol på Jevnaker. Det eneste jeg har og vise til, som muligens kan kompensere noe, er at vi sammen med Hjerterud og Gunnar gikk langs Jomfrulandsveien fra Tronruds bygg ved Kjellerberget på Røyseveien til Steinsåsen og tilbake sist søndag. Men, vet ikke om det hjalp så mye, for turen ble avsluttet med kaffe og noko attåt på Vik Skysstasjon. Ellers sniker vinteren seg frampå. Torsdag morgen var det farlig glatt flere steder etter at regn og sludd hadde blitt til is mange steder på veiene. Listet meg allikevel ut på sommerdekk. Et annet sikkert førjulstegn er at de første signaler om innholdet i nytt manus til juleforestillingen er i ferd med å lekke ut. Min rolle i år skal visstnok være privatetterforsker S. Holms.
09.10.11:
Under en stor paraply går vi tur i regnværet, fruen og jeg. Det er ordentlig høstlig denne søndagen. Rufsevær og vindkast som tar tak i paraplyen. Allikevel er det fint å komme seg ut en tur. Vinteren kryper nærmere. Det er kommet snø på Golsfjellet hvor vi gikk på barmark forrige helg. Litt tidlig med vinterdekk her i lavlandet kanskje, men hagemøbler skal inn og tetningslister på enkelte av de gamle vinduene. Men den store nyheten i spalten denne gang er at fruen har kjøpt seg ipad! Et ultratynt og teknologisk lite vidunder på størrelse med et A4 ark. Det er noe helt annet enn en treg gammel pc. Og det er jo heller ikke noe vits i å la et gavekort fra Adaptor bli liggende. Det var i alle fall mine argumenter da jeg anbefalte investeringen. Og du vet, det var en liten baktanke. For når det regner på presten, så drypper det litt på klokkeren også..
02.10.11:
Høst i fjellheimen. Fjellbjørka har lagt sommeren bak seg. Den sto der uten blader, naken og klar for en ny vinter. De skarpeste høstfargene var også bleknet, men allikevel utrolig vakkert i høstfjellet. Lørdag var det faktisk smak av sommer. Sol fra skyfri himmel og temperatur opp mot 20˚C. Vi gikk med oppbrettede armer, svette og varme opp fjellsiden på Skogshorn i Hemsedal. Fjellet rager 1728 moh, men jeg måtte gi meg da det gjensto en 300-400m. Da ville ikke hoftene være med lenger. Men du verden for en panoramautsikt likevel. Mektige fjellpartier med Hemsedalsfjellene og konturene av inngangporten til Jotunheimen. Fire par til fjells. Øyvind og Synnøve, Eva og Tore, Ada og Geir og Kirsten og meg. Flott stor hytte på Guriset med utsikt utover Tisleifjorden. Hytta hadde alt av moderne fasiliteter og fire soverom. Synnøve tok i mot oss med hjemmelaget pizza fredag kveld. Øyvind og Synnøve leide hytta og hadde reist opp noen dager før. Lørdag var det lammelår på menyen. Ble satt til steking på svak varme da vi dro på tur i fjellet på formiddagen og servert som en gourmerett til middag på kvelden. I tillegg overdådige frokostbord, dessert til alle middagsmåltider og kaffe med godis på kveldene. Til tross for at vi også søndag gikk fem timer i Golsfjellet før middag, vet jeg ikke om det på noen måte var nok til å kompensere for inntak av alskens godsaker i matveien. Hjemme på Hønefoss hadde Øystein og mormor besøk av Steffen. Henriette og broder’n til 30-års jubilanten ga et pengetre i presang. Et svært unikt tre, men som visstnok og dessverre kun kan høstes med denne type frukt denne ene gangen (tror jeg).
24.09.11:
Øystein, som fortsatt må vise legitimasjon ved inngangen til arrangementer med 18-års grense, fyller 30-år i dag! Hipp, hipp hurra for den kuleste gutten i gata, og ikke bare der, det gjelder jammen de fleste andre steder også. Vi er utrolig stolte av minstemann! Storesøster kaller han fortsatt ”lillen”. Men liten er han ikke lenger. En slank urban type som rager en-noen-og-åtti over asfalten. Dagen ble markert sammen med staselig besøk av bestemor og tante og onkler fra Sørlandet. Mamman min sammen med Øyvind, Hilde og Per Ivar. De ankom Klækken Hotel fredag og overnattet der fram til søndag. Gratulasjonene fra fjernt og nært. Ikke minst på Facebook som nesten rant over av hilsninger. I tillegg til Charlotte og Robert fra USA og Henriette og Steffen fra Paris hvor Henriette er på kurs i personlighetstesting og hms-ledelse. Steffen dro ned fredag slik at de kunne være sammen i helga. Det blir ny 30-års fest når de er tilbake. Ellers som nevnt kjempehyggelig sørlandsbesøk. Fredag kveld i Tordenskjoldgate med elggryte på menyen. Lørdag rusletur i Hønefoss og på Hadeland glassverk. Hyggelig å sitte med en kaffekopp ved peisen på Bakeriet. På kvelden var det bursdag med alt av tilbehør inkludert eplekake som Øystein selv hadde bakt. Søndag tur til Hriangariki og Hole-byga. Var også innom stedet vi bodde for mer enn 50 år siden. Mange gode minner å dele. Ellers er en ny årstid på gang med kalde stjerneklare netter og rim på bakken i morgentimene. Fint da å kjenne varmen fra vedovnen på kjøkkenet i det man setter seg til frokostbordet. Sist søndag ble vi invitert til middag hos Sigrun og Steinar. Gode venner er flott å ha! Sist torsdag arrangerte vi Temakveld med besøk av Per Anders Nordengen. Engasjert og morsom kåsør som har mye både meningsfylt og artig å fortelle.
14.09.11:
Sitter ved frokostbordet og ser på kaffekoppen. Registrerer at den er slitt og at det er slått av et par skall langs kanten. Jeg vet at i kjøkkenskapet er det ikke bare ett, men flere sett med helt nye kopper og kar. Jeg tar allikevel fram den gamle slitte koppen. Radioen står på. Nyheter fra inn- og utland. Dramatiske hendelser og store begivenheter. Et samfunnsengasjert menneske ville jo følge interessert med. Ikke jeg. Ikke nå. Jeg har nok med kaffekoppen. Fullstendig autopilot. Langsomt går det opp for meg at en ny dag har tatt til over Ringeriksbygdene. Det har vært et par lange dager. Mandag satt jeg som stemmestyremedlem fra kl 7:30 på valgdagen på Hønefoss skole. Etter at valglokalene stengte dørene kl 21:00 skulle stemmesedler telles og valglokalet ryddes. Utstyr skal demonteres og sammen med alt av papirer og protokoller fraktes tilbake til Rådhuset. Det blir sent før man kommer i seng. Dagen etter var det øvelser for Mini og ArtKompaniet med foreldrekafé etterfulgt av møtet i Koordineringsstyret. Sent da også. Søndag var Kirsten og jeg invitert i 80-års lag til Arne Engebretsen sammen med familie og venner på Ringkollstua. Arne er en hedersmann. Norgesmester på 400 m hekk i sin tid. Fortsatt er han sprek og ungdommelig. Sist mandag hadde gruppa vår første samling etter ferien. Høstsesongen er i gang. Flott med slike sosiale oaser. Flott også ved Gullerudtjern lørdag ettermiddag. Ta en tur! Naturreservatet kan anbefales!
03.09.11:
Bursdager er hyggelige greier. Helt topp og ekstra hyggelig blir det når det er eldste sønn og hans utkårede som inviterer. Kirsten, Øystein, Esther og jeg sammen med mor og far til Henriette pratet, spiste pølser og deilig kake, og hadde det kjempekoselig! Bursdag var det også på Sørlandet i dag da min flotte lillesøster Wenche fylte år. Og i morgen skal jeg lage til Discobursdag for 22 (tjueto) 6-åringer i Cafe Freezone. Det er jeg heldigvis ikke alene om. Men da tror jeg ikke det er noen flere bursdager før en jeg kjenner fyller 30 år den 24. september. Kirsten sto ellers på stand for Adaptor under Ringeriksdagen på Søndre Torg i dag. Fredag var Øystein på landskamp på Ullevaal og så Norge slå Island 1-0. Tirsdag var det semesterstart for Mini- og ArtKompaniet med tilhørende foreldrekafé. For meg et sted å trives. Ordentlig artig. Ringerikes Blad har hatt en serie i sommer hvor de har intervjuet en del mer eller mindre kjente ringerikinger på baksiden av avisen. Fredag hadde de funnet ut at det var meg de skulle profilere. Se oppslaget her. Robert fikk jobben han søkte som ”High-school special ed. science teacher!”. Gratulerer! Med jobben følger også helseforsikring for han og Charlotte. Veldig bra!
28.08.11:
Hipp, hipp hurra! I dag har Steffen bursdag! Gratulasjoner ble overbrakt pr telefon. Vi drar til Oslo for å feire jr. til helga som kommer. Gleder oss til det! Denne helgen har ellers Irene vært en del i fokus. Ikke min søster Grethe Irene eller min niese Irene, men orkanen Irene langs østkysten av USA. Charlotte har fått merke naturkreftene på nært hold den siste tiden. Tirsdag rammet et kraftig jordskjelv Virginia og Washington-området. Hele huset ristet i ca 45 sek. Ting ramlet ned fra bord og skap. Bildene på veggene ble hengende på skakke. Det hele opplevdes nokså dramatisk. Så da varselet om Irene ble sendt ut, valgt Charlotte og Robert å reise bort til en langweekend i fjellområdet i nabostaten Vest Virginia. Der var de nokså uberørt av orkanen som herjet langs kysten. Litt roligere her hjemme på berget. Skal det skje noe må man prøve å finne på noe selv. Det var på ingen måte dramatisk, men litt morsomt for meg da jeg skulle hente Kirsten etter trening på Elixia her en kveld. Jeg kjørte først bilen ned til byen. Parkerte et sted hvor den ikke var synlig fra utgangsdøren på Elixia. Gikk hjem og hentet sykkelen. Syklet ned til Elixia, og da fruen kom ut, spurte jeg om hun ville sitte på bagasjebrettet på vei hjem. Men det fristet helt klart ikke. Det fikk jeg klart og tydelig beskjed om. Ikke ønsket hun å gå hjem heller, svett og varm og i bare treningstøyet. Jeg synes bagasjebrettet hadde et snev av romantikk over seg, hvilket jeg prøvde å gi uttrykk for, men fikk beskjed om at sånn gjør man ikke i vår alder. Det går bare ikke an! Morsomt var det da å vise henne bilen. Hun smilte og ristet på hodet, men kjørte fornøyd hjem. Jeg humret for meg selv og syklet etter. Barnslig? Jada, men sånn er det bare - når man aldri blir ordentlig voksen.
21.08.11:
Sensommer. Skurtreskerne i gang på Steinsletta. En stor flokk med stær samlet seg på plenen utenfor i morgentimene i dag. De gjør seg reiseklar til sydligere strøk. Frister litt å slå følge. I dag kjørte vi siste flyttelass for Øystein fra Knut Alvssonsvei i Oslo. I godt og vel 1 ½ år har han hatt et kjekt tilholdssted der mellom Carl Berner og Sinsen. Nå blir det en liten mellomlanding hjemme i Hønefoss i påvente av nye bomuligheter i hovedstaden. Fredag kveld var Kirsten og jeg på konsert i den gamle fengselshaven i Hønefoss sammen med Edel og Jørn, Trude og Werner og Eva og Tore. ”Jailhouse Rock”, med det beste byen kan by på av musikere og solister. Stinn brakke, stor stemning og kort og godt en flott opplevelse. Det hele ble innledet med en bedre middag på restaurant Salt&Pepper. Fikk Steffen til å kjøpe et nytt objektiv for meg hos FotoVideo i Oslo. Sigma 17-70mm F2.8-4 DC Macro OS. Mye objektiv for penga! Fruen mente også hun fikk mye for penga da hun kjøpte nye vinterstøvletter under nattåpent på Sandvikasenteret torsdag kveld. Ellers fikk jeg en lang og hyggelig prat med min kjære lillesøster Hilde da hun fylte år her om dagen. Håper hun tar med seg Per Ivar og besøker oss en dag. Det hadde vært koselig, Hilde!
12.08.11:
120-års bursdag! Vi hadde dekket på til 43 gjester i Cafe Freezone. Kirsten og jeg holdt på i flere dager for å gjøre alt klart. Det ble en uforglemmelig aften sammen med våre aller nærmeste venner. Mange flotte taler med Steffen i spissen etterfulgt av Trond, Øyvind, Magne, Arne og Jørn. I tillegg sørget Øystein for at vi via nettet fikk se og høre Charlotte og Robert direkte på storskjerm. Alt koordinert av Gunnar med stø hånd som konferansier. Selv om vi trekker fra ”momsen” og mer til så blir vi helt forlegne av å høre så mange godord. Med Ada som hovedforfatter ur-framførte gruppa vår Moløkken-visa. Den begynner slik: ”Vi dikte vil ei vise for Arnbjørn og hans fru. At dere har fylt 60, er ikke til å tru”. Resten kan du lese ved å klikke her. Hehe.. de kjenner oss godt! Og vi skjemmes til de grader bort med et overdådig gavebord. Vi er utrolig heldige som har så flott familie og så mange gode venner. Blant mange gratulasjoner og hilsninger de siste dagene synes jeg ekstra om Per som sa: ”må være fint å påbegynne 60-åra i så god forfatning”. Sant det! Om man også tar med at jeg er gift med Ringerikes flotteste, sprekeste og yngste 60-åring, så blir selvopplevd snittalder på fruen og meg slett ikke så gæ’li. For alder er da bare et tall – er det ikke?
07.08.11:
Havner fort på Bakeriet på Hadeland, gitt. Særlig en søndag ettermiddag når det værmessig er litt grått og trist og regner høljer ned. Koselig å sitte på Bakeriet med en varm kopp sjokolade med litt gjærbakst til, småprate litt og titte på alle som kommer og går. Leste her om dagen: ”Er du blant de som kan drikke kaffe helt til du legger deg og likevel får sove? Kanskje bør du likevel kutte ut kaffe om kvelden. For ifølge en dansk søvnekspert ved Center for Stress og Trivsel blir søvnen påvirket uansett, enten du legger merke til det eller ikke. – Kaffe er en søvntyv av rang, sier eksperten. Det er gjort flere studier som viser at personer som drikker kaffe, får dårligere søvnkvalitet”. Disse danskene, altså! Tar fra en stakker gleden ved en god og velfortjent kopp kaffe en sen kveldstime. Kunne sette seg ned, slappe av og kjenne roen og freden senke seg i kropp og sinn etter en lang dags kjas og mas mens man nyter en deilig kopp kaffe (og noe attåt). Så kommer disse helsefrikene fra dette vesle pottittlandet i sør og ødelegger alt sammen!! Men hyggelig besøk av danske Torben og Lorne lørdag ettermiddag, fredag kveld av Hjerterud og Gunnar og jammen var Kirstens fetter Dennis og hans nye kjæreste, svenske Eva, innom før på dagen. Onsdag inviterte Henriette og Steffen til deilig middag på restaurant Seilet. Restauranten er en del av Musikkcafeen og plassert på en stor flåte i Sandvikselva. Se http://www.musikkcafeen.no Etter middagen spaserte vi rundt på idylliske Kalvøya. Nydelig temperatur i kveldssola. Ingen sak å fylle år når man skjemmes bort på den måten. Kikket litt på en diplom Øystein fikk på jobben. Månedens selger fjerde måned på rad: ”Månadens säljare på Tele2 Winback var ett enkelt val. Med en hitrate på 54,7% och fantastiska 209 bekräftade sälj kan månadens säljare stoltsera med flest sälj och högst hitrate. En extremt rutinerad säljare som varje månad leverar fantastiska resultat!”. Ikke dårlig! Charlotte har fått ny jobb som nanny. Etter grundig bakgrunnsjekk vant hun fram blant en drøss søkere. I tillegg fortsetter hun å jobbe en dag i uken på det internasjonale kontoret på NOVA og som lokal kontaktperson for EurAupair.
01.08.11:
Forsøkte å liste meg forsiktig inn i et nytt 10-år. Det er jo litt ukjent terreng, så planen var å ta det litt pent, i alle fall sånn til å begynne med. Men alle mine forsøk på en diskret og ubemerket overgang ble kraftig overdøvet av et vell av hilsninger og gratulasjoner. Jeg er da også omgitt av verdens beste familie og venner. Det begynte allerede ved frokostbordet med en stor presang adressert til ”mannen i mitt liv”. Hun er jo søt da! Så fulgte de på, den ene etter den andre med Charlotte, Robert, Steffen, Henriette, Øystein, mamma, Esther, Grethe, Tore, Øyvind, Marianne, Oddvar, Hilde og Wenche i spissen. I tillegg til gode venner fra fjernt og nær. Storslåtte blomsterbuketter levert med bud på døra. Marsipankake og alt som hører med. En forsmak på festen som er berammet til fredag 12. august. Da blir det 2 x 60 års jubileum. Og ingen synes å ta høyde for at det er jo begrenset hva eldre mennesker tåler i våre dager!
28.07.11:
Hjemme igjen etter to flotte dager på Sørlandet. Idyllisk å sitte noen morgentimer i Pollen i Arendal. Se byen våkne til liv. Ei gammel tresnekke legger til ved siden av en diger cabincruiser. Snekka fasinerer meg mest. Det selges reker og kokes nyfanget krabbe i en fiskebåt som har lagt til kai. Minner fra en oppvekst hvor vi samme sted kjøpte og spiste ferske reker fra en brun papirpose. Alle tiders besøk tirsdag ettermiddag og kveld hos Hilde og Per Ivar. De har fått det så trivelig der de bor på Myra Terrasse. Er stolt av min lillesøster! Dagen etter et kongelig program, først med besøk hos mamman min. Hun tar i mot oss med åpne armer på sin den idylliske lille plassen jeg fortsatt kaller hjemme. Deretter innom Tone og Oddvar før vi gjorde en lynvisitt hos Marianne og Hans. Det hele fortsetter med fest hos Wenche og Halid med nydelig grillmat og alt tenkelig tilbehør etterfulgt av sommerlig dessert. Imponerende hvordan de har pusset opp det gamle huset de kjøpte. Så moderne og fint det har blitt og med utsikt utover Tromøysundet. Det var så hyggelig å treffe alle igjen. Hele søskenflokken på 8 sammen med de aller fleste svogere og svigerinner. Få oppleve samholdet og den umiddelbare kontakten som er der selv om vi ikke har sett hverandre på en stund. Heldig er jeg som har en så flott familie å være glad i. På vei sørover spiste vi lunsj hos Henriette og Steffen i Åsgårdstrand, og på vei hjemover fikk vi vafler og kaffe en sen kveldstime hos Hjerterud og Gunnar i Holmestrand. Konge det også. Tidlig mandag morgen kjørte Kirsten og jeg Charlotte og Robert til Gardermoen. En begivenhetsrik og deilig norgesferie var over. Trist når det er over. Klump i halsen og en tåre i øyekroken i det vi gir dem begge en god og varm klem. Gleder oss til jul, til vi sees igjen. Ja, begivenhetsrik har de siste dagene vært. Besøk på hytta til Aud ved Samsjøen og hyttebesøk også hos Sigrun og Steinar. Vi var hele vår lille familie samlet til middag på Salt & Pepper forleden dag, vi var på besøk hos Kjell og Kari Anne på Jevnaker mandag kveld, og mye, mye mer. Men opp i alt kommer vi aldri til å glemme 22.juli. Imponerende å se hvordan mennesker i alle aldre og fra alle samfunnslag valgte å stå sammen i dagene etterpå. Med respekt og verdighet for dem som ble rammet. Øystein deltok i minnemarkeringen ved Sundvollen. Kirsten og jeg var utenfor Oslo domkirke søndag kveld og så det enorme blomsterhavet der. Helt utrolig. Det har også rørt en hel verden.
22.07.11:
Vi er på biltur i Sverige. Kirsten, Charlotte, Robert og jeg. Hjerterud og Gunnar er også med. Sitter i kø fra Strømstad på vei tilbake til Svinesund. Så når nyhetene om bombing av regjeringskvartalet oss på bilradioen. Vi ser sjokkert på hverandre. Terror i Oslo? Er det sant? Ikke lenge etter kommer en ny sjokkmelding om skytedrama på Utøya i Tyrifjorden. Vi sitter skaket på kjøpesenteret på Svinesund. Også svenskene ser forferdet på hverandre. Utøya, som er så nær, denne fredlige perlen ute i Tyrifjorden? Uvirkelig og dypt, dypt tragisk. En tragedie som berører hele Norge som nasjon. Veien over Sollihøgda er stengt på vei hjem. Vi må kjøre om Drammen og Vikersund. Får med oss sendingene på TV før vi kryper til sengs. Våkner dagen etter til nye skrekkmeldinger. Omfanget eskalerer til det helt ekstreme. Ikke siden krigen har landet vårt opplevd en større ugjerning. Absurd, uvirkelig og vanskelig å fatte. Ord blir fattige. Øystein kommer hjem fra en uke i Spania. Tar buss fra Oslo. Veien over høgda er åpnet igjen. Sier det var guffent å passere Utøya og se politi og redningsmannskaper og vite hva som hadde skjedd mindre enn et døgn tidligere.
16.07.11:
Lørdag midt i ferien. Sol fra skyfri himmel. Frokost på terrassen. Dansk rugbrød, svart kaffe og morgenavisen. Og et smil fra hun jeg bor sammen med. Slipper å spørre prestekravene til råds. Ble fasinert av en artikkel i nevnte morgenavis hvor forfatteren skriver "Jeg digger den norske sommeren. Inkludert alt vær og uvær den har å by på". Enig. Forfatteren skriver videre om det hun kaller nulltid. "Den beste ferietiden er tiden uten planer. Innimellom dager fulle av besøk og utflukter må det finnes tilsvarende mange åpne dager". Enig igjen. En gammel barnesang begynner slik: "Livet er herlig". Enig en gang til - ikke minst fordi alle de som betyr mest for meg - og som jeg er glad i, også har det bra. Men fortsatt aktiv ferie. Ikke bare late dager. Gresset gror og må klippes. Blomster skal stelles og vannes. Steffen har vært hjemme og hjulpet meg med å lage nye lyskasser foran 2 av kjellervinduene. Vi har forsøkt oss som turister, ikke bare i Oslo, men også på sykkel i egen by. Fredag dro Øystein på ferietur til Spania sammen med Arthur. Charlotte og Robert låner leiligheten til Henriette og Steffen mens de er på ferie i nærheten av Tønsberg. Kirsten og jeg går lange turer i det fine sommerværet, og vi hadde hyggelig besøk av Lorne og Torben lørdag ettermiddag for å nevne noe.
10.07.11:
Late dager. Rusletur langs stranda. Bølgeskvulp og måkeskrik. Sitte på et svaberg. Kjenne sola varme. Se et forelsket par gå hånd i hånd. Ikke tenke framover på høstens mange gjøremål eller andre ting man skulle ha gjort. Ikke i dag. Være her og nå. Vi er tross alt ved Verdens ende ytterst på Nøtterøy. Lurer på om det var litt av det samme som gjorde at Edvard Munch kom tilbake til disse traktene sommer etter sommer. Til sommerhuset i Åsgårdstrand. Til huset og hagen ned mot fjorden som står der den dag i dag. Nå som et lite museum. Vi har hatt to flotte dager på hjemstedet til Henriette. 2x60-års tur for hele gjengen. Medbrakt lunsj lørdag med utsikt til Færder fyr. Grilling og kongespill hele kvelden i hagen til Auensen (som selv hadde rømt åstedet og befant seg på hytta). Søndag rusletur på broen, som egentlig er en brygge, men som Munch gjorde verdensberømt med maleriet av pikene der for mer enn 100 år siden. Torsdag prøvde Robert og jeg fikslykken i Oslofjorden sammen med Gunnar. Damene som shoppet i Holmestrand fikk større fangst enn oss som måtte dra tomhendt hjem. Men en tur på fjorden i båt er slett ikke dumt selv om fisken ikke beit. Besøkte hjemmet til Olav Duun, som ligger øverst på Ramberget med majestetisk utsikt utover fjorden.
02.07.11:
Livet innholder noen helt magiske øyeblikk. Det å føre sin eneste datter opp den røde løperen, mens orgeltonene av Mendelssohns mektige bryllupsmarsj fyller rommet, er en slik helt spesiell ”once in a lifetime” opplevelse. Bysalen Amfi var nydelig pyntet. Kirsten og jeg hadde holdt på hele dagen i forveien. Vakker sang, flott tale og et strålende brudepar. Han i sin skotske kilt, hun i en nydelig brudekjole med slep. Det tar tid å fordøyde slike inntrykk. Rett og slett overveldende! Festen etterpå var også på alle måter vellykket. Gjester fra USA, England og Tsjekkia. Gode venner fra fjernt og nær. Ekstra hyggelig med familie fra Sørlandet. God mat, god stemning, flotte taler fra Robert som brudgom, Steffen som bror, Hugh som brudgommens far, Gunnar som god venn av brudeparet og Solgunn som venninne helt fra barndommen. Også brudens far holdt tale på både engelsk og norsk. Eksotisk med sekkepipe av Colin. Sang av familien Agnew. Hege hadde skrevet egen sang til Charlotte. Det var lek, dans og sang. Fellesdansen ble ledet av Nancy. En tre etasjers bryllupskake hørte også med. Mot slutten fikk alle gjestene tenne et telys og plassere dem samlet i hjerteform på en plate foran brudeparet. Stilfullt. Rørende takketale fra Charlotte og Robert. Festen ble avsluttet med litt røffere dansemusikk med Øystein som DJ. Alt ble slik vi hadde håpet og planlagt. Et eventyr!
19.06.11:
Min lille prinsesse har bursdag i dag! Vet ikke helt hva det er med oss fedre og våre døtre. For selv om vi er sprekkeferdig av stolthet over den flotte, voksne damen de har blitt, så vil vi nok for alltid beholde en liten bit som er den lille jenta vår. Sånn er det bare! Henriette og Steffen inviterte Kirsten og meg til en 4 retters middag på italiensk restaurant i Oslo i anledning Kirstens bursdag. Fantastico! Fredag hadde vi sommeravslutning for medarbeidere i ”konsernet” på hytta til Lien/Jacobsen ved Steinsfjorden. Grillmat og marsipankake. Ordentlig trivelig til tross for litt ruskete vær. Ellers travle dager. Skal vel innrømmes at litt av travelheten skyldes dagen som kommer 2. juli. ”Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl” synger Hans Rotmo. Det gjelder faktisk bryllupsfester også.
11.06.11:
Ikke til å forstå, men i dag fyller kvinnen i mitt liv 60 år. Fortsatt like lett på foten og ung til sinns. Flott dame! Gift med en stolt kar! Hjerterud og Gunnar var innom allerede før frokost med en nydelig blomsteroppsats. Deretter strømmet det på med gratulasjoner på sms og telefon. Dagen skulle feires på utradisjonelt vis ved å gå ned langs Akerselva i Oslo. 8,8 km fra Maridalsvannet ned til sentrum. Turen inkluderte flere små stopp underveis. Med innlagt kaffepause tok den ca 4 timer. De første 2-3 timene var det opphold og fin temperatur for en slik spasertur. Siste del høljet det ned, men det har faktisk også sin sjarm. Deilig middag på den mongolske restauranten Djengs Khan i Strøket. Der spanderte Ada og Geir, Synnøve og Øyvind og Eva og Tore middag på Kirsten og meg i anledning dagen. Det er gruppa si det! Ellers er en tur langs Akerselva absolutt å anbefale. Her ligger naturidyll, kulturperler og industrihistorie på rekke og rad. Buss tilbake til Kjelsås stasjon hvor bilene sto parkert. Vi plukket opp Øystein på vei hjem. Kvelden ble avsluttet med marsipankake hjemme i Tordenskjoldsgate. Og feiringen den fortsetter i dagene framover. Bursdagsfeiring var det også i Holmestrand 2. juni. Da feiret vi Gunnar sin dag. Der var også alle Gunnars barn, svigerbarn og barnebarn. Av store og betydningsfulle ting bør også nevnes at jeg fant årets første modne markjordbær her om dagen. Mmm.. nå er det sommer!
01.06.11:
”Og det er juninatta høgt over skog og fjell… og itte får jeg sova og itte vil jeg hell”, skrev Einar Skjæraasen. Juni, den lyseste av alle årets måneder. Og natta skal ikke soves bort. Jeg følger gjerne Aslaug Låstad Lygres oppfordring: ”Vi skal ikkje sova bort sumarnatta, ho er for ljos til det. Då skal vi vandra i saman ute, under dei lauvtunge tre”. Gjorde et forsøk, men du verden så trøtt jeg ble. Får heller konsentrerer meg om Blåklokkevikua tror jeg. Usikker på når den er, men Prøysen hevder at ”Je er i a nå”. Hmm.. det er jammen sant! Glemmer det helt, i all travelheten.
22.05.11:
Bakeriet på Hadeland glassverk er ikke feil en søndag ettermiddag. Skolebrød til mor og vaniljebolle til far. Varm sjokolade m/krem til begge to. Og det dagen etter middagsselskap med velsmakende dessert og bløte kaker sammen med venner hos Tove og Trond på Sundvollen. Det blir helt nødvendig å fortrenge tanken på badesesongen, som nærmer seg faretruende fort. Har lekt gartner noen dager, vekk med gamle busker og opp med tilhørende gjenstridige røtter, plantet nytt og sådd omliggende plen. Til tross for drømmer og fantasier om en annerledes 17.mai, ble den markert på tradisjonelt vis. Heldigvis ikke langt til barnetoget som passerer i gata rett bortenfor oss. Der sto vi og smilte og vinket til kjentfolk som marsjerte forbi. Deretter kaffe og kaker sammen med flere kjente på Gjestegården. Ettermiddagen og resten av kvelden på Jevnaker med grilling, blide mennesker i alle aldre, og et stort kakebord også der. Fredag 15.mai var vi invitert til middag hos Henriette og Steffen sammen med hennes foreldre Majvor og Gunnar. Utrolig hyggelige folk! Vi ser allerede fram til neste gang vi skal møtes.
17.05.11:
Jeg har en drøm: Rusle på myke og duggfriske skogstier en tidlig, tidlig 17. mai morgen. Se dagen bli til i det de første solstrålene titter over åskammen i øst. Nå fram til et lite skogstjern, se vårgrønne bjørketrær speile seg i den blanke vannflata. Oppdage en sommerfugl, som har tatt sommeren på forskudd, fly lett og vimsete forbi. Slå seg ned ved vannkanten, lene ryggen mot en furulegg. Kaffe på termosen, frokost i sekken. Lytte til rødstrupens vakre og melodiøse toner akkompagnert av vindens lette sus i trekronene over. Kjenne ro og harmoni smyge seg inn og fylle tanker og sinn. Jeg tror jeg blir her en stund!
10.05.11:
Alminnelige dager, dager med vanlige gjøremål, små og store utfordringer. Travle hverdager og andre dager. Selv om ingen dager er helt like, så gjentas mange av de samme tingene og blir rutine etter hvert. De som er klokere enn meg har sagt at det er slike dager livet består av. I så fall har jeg jammen levd livet de siste ukene. Men søndag var det vårkonsert på Byscenen med Mini- og ArtKompaniet. Flott konsert og en dag som skilte seg ut i mengden. Det samme med søndagen uken før med høytidsdag for konfirmantene i Sentrumkirken. En samling jeg fikk lov å lede i år igjen. Hmm.. blir visst litt rutine det også. Men rutiner kan være spennende og utfordrene nok, og behøver på ingen måte å være kjedelige. Lørdag fikk jeg brukt krefter på å ta opp syv røtter fra potentillabusker og en stor rododendron i hagen. Hjelpe meg som rotsystemet hadde utviklet seg over mange år! Tid for litt fornyelse også på hagefronten. Ellers varte ikke våren lenge i år. Brått var det blitt tidlig sommer med sol og varme og grønne løvbusker. Det er nesten så man kunne høre graset gro. Jeg og fruen har til og med stekt blek vinterhud på høy temperatur i liggestol på terrassen noen dager.
25.04.11
”No livnar det i lundar, no lauvast det i lid”, skrev Ivar Aasen i sin vårsalme i 1875, ”No skin det sol e høgste Svealiå. No bli det vår, det kjenne e so vel”, skrev Hans Hyldbakk på surnadalsdialekt i diktet ”Vårsøg”som en hyllest til våren og freden i 1945. Jeg husker jeg som 1. klassing på Kirkeskolen i Norderhov sto ved siden av pulten sammen med resten av klassen og sang ”No livnar det i lunnar”. Den første nynorsksangen jeg lærte. Jeg nynner på den ennå, og ikke minst på Henning Sommerro flotte tonesetting til nettopp ”Vårsøg”. Våren gjør noe med oss. Jeg fasineres av det som skjer ute i naturen når den som nå våkner fra vinter til vår, fra mørke til lys og fra død til liv. Påskens innhold i komprimert form. En flott påske har det vært. Har hatt trivelig besøk av Øystein hjemme på Hønefoss. Henriette og Steffen tilbrakte påsken i New York. Julegave fra Steffen. Charlotte og Robert besøkte dem et par dager mens de var der. Vi tilbrakte en flott dag på hytta til Hjerterud og Gunnar. Ankom et innbydende frokostbord tidlig påskeaften. Deretter spasertur langs kyststien ut mot Oslofjorden ved Karljohansvern i Horten. Middag på terrassen, og hos Elisabeth Flathus 2. påskedag. Ellers rusletur rundt om i vår lille by. En softis og enda en softis. Grilling på Røsholmstranda hvor Linerla trippet i strandkanten med sine elegante og vippende bevegelser. En bekreftelse på at nå er våren her. Og med den er også en ny sommer i emning. Jammen er det fint å være til!
15.04.11
I min serie om aldringens utfordringer har jeg nå en ny erfaring jeg må prøve å fordøye. Godt jeg har dagboka mi å betro meg til. Jeg hjalp til i Discobursdagen for fjorten 7-åringer på Cafe Freezone sist lørdag. Under serveringen ved bordet får jeg spørsmål fra en av gutta om jeg er bestefar til Hallvard som hadde bursdag den dagen. Jeg smiler og sier at – nei, det er jeg ikke. - Er du oldefar hans da, sier poden. Du snakker! Enda en alvorlig skramme påført mitt ungdommelige selvbilde. Men han spurte i alle fall ikke om jeg var tippoldefaren hans, det er da alltids noe. Samme kveld hadde vi hyggelig selskap hjemme hos oss med besøk av Lisbeth og Steinar, Solveig og Ulf, og Hjerterud og Gunnar som også hadde med barnebarnet William på 2 år. Dagen etter fikk jeg en sms fra Fred, far til William. Han hadde spurt: Hva har du gjort i helga da William? Arnebjørn, fikk han til svar. Som Fred sa, det var tydeligvis det han kom på først når han tenkte tilbake på helga. Øystein har siden sist vært gjennom en større øyeoperasjon på Ullevål sykehus. Operasjonen tok over en time, og selv med lokalbedøvelse var det hel tildekning, surstofftilførsel og full pakke. Han fleipet litt i etterkant og sa at det var underlig at legene mente operasjonen var vellykket, for før operasjonen så han da litt på øyet, nå så han ingenting. Men synet skal komme gradvis tilbake i løpet av de neste ukene. Blir spennende! Bursdag hos Hjerterud på fredag. Lorne og Torben innom lørdag i forbindelse med sin årlige vinterferie ved Sjusjøen. Lorne fylte forresten 60 år mens de var der. Mandag var vi samlet i gruppa vår hos Eva og Tore. Vi gikk en tur i vårværet før kaffen. Kirsten var uheldig og datt, slo kneet og ødela buksa. Men større tragedier er det ikke å berette om, så da må man vel kunne se litt stort på det og si som vekterne i byen meldte i sin tid: ”alt vel”.
02.04.11:
Livet kan være brutalt. Her går jeg rundt og nynner på sangen om å være ung, om å danse mot vår, også åpner jeg postkassen og finner et tilbud adressert til meg om å abonnere på bladet ”Vi over 60”. Det er nedtur det! Sannhetens øyeblikk! Men neimen om jeg skal abonnere på bladet, og ikke skal det stoppe meg fra å danse mot vår heller! For noen dager med smak av vår har vi hatt. Dvs. naturen sørget for sin egen aprilsnarr da vi våknet til flere cm nysnø etter dager med sol og varmegrader. Men den snøen ble ikke liggende lenge. Klokka er stilt på sommertid, jeg spaserer til kontoret i lave sko, og stæren som den første av trekkfuglene, er observert også på våre breddegrader. Både Bjørnson, våren og jeg er enige om at vi velger oss april. Mandag denne uken fylte Henriette år. Vi gleder oss til bursdagsselskapet nå på søndag. Lillebror Øyvind feiret sin dag slik han pleier hvert år 1. april. Skulle gjerne ha vært der også. Dagene går med mange flott alminnelige dager, men jeg fikk en utfordring som møteleder da vi inviterte til foredrag med Karsten Isachsen torsdag kveld hvor han kom 50 min forsinket. Jeg kan tross alt ikke så mange svenskevitser og det er måte på hvor lenge man kan tørrprate. Men det gikk bra. Isachsen tok forsamlingen med storm da han først kom. Kirsten og jeg var i Haug kirke og hørte Per Anders Norengen, søndag for 2 uker siden. Det var også vel verdt å ta med seg. Flott fest da vi var med og feiret Anne Helene sin 60-års dag i Bysalen Amfi sist lørdag. Samme sted var fylt til siste sitteplass da MiniKompaniet inviterte til konsert dagen etter. Jeg tror det må ha vært bortimot 300 mennesker til stede. Det er ny rekord.
19.03.11:
Det er utrolig hvor sløv man kan bli en fredag kveld. Riktignok ligger det et par travle uker bak, men om Danmark er et yndigt land, så er sofakroken jammen et yndig sted. Våknet relativt utvilt lørdag morgen til nydelig vintervær. Sol fra skyfri himmel over nysnø som falt i går. Vakkert, men nå håper jeg virkelig at våren er her snart. Siden sist har vi fornyet oss en liten smule. Det vil si: det er nesten umulig å dra på Ikea uten å få med seg noe hjem. Det bidro da til litt ommøblering i stua. Undertegnede skrur og monterer og prøver å glede seg sammen med andre i husstanden som hevder at forandring fryder. Og det gjør det jo. Sist fredag var jeg betydelig mer opplagt. Da var vi på hyggelig besøk hos Lisbeth og Steinar i gode venners lag. Siden sist har vi også markert Sentrumkirkens 15-års dag. Fest i Bysalen Amfi. Jeg bestilte marsipankake. Det må være den største marsipankaka jeg har sett noen gang. Nesten 1 ½ meter lang. Kjempegod! Og jammen ble det litt igjen til en senere anledning. Burde ha bestilt en til når Robert fyller år nå på søndag. Happy birthday, Robert! Du er en kjernekar!
28.02.11:
Jo da, vi lever i beste velgående. Leste her om dagen at ”Lykken er en reise, ikke et mål i seg selv. Det er ikke noe bedre tidspunkt å være lykkelig på enn nå. Så nyt hvert øyeblikk! Ikke vent!” Neida, jeg prøver så godt jeg kan, men du vet, for å sitere Peer Gynt: ”Tenke det, ønske det, ville det med, men gjøre det...?”. For hva er vel lykke? Synes Einar Skjæraasen treffer bra når han skriver: «Åtte øyne i hverandre. Fire munner rundt et bord. Fire vegger kring en lykke: Vesla, Påsan, far og mor». Spennende foredrag og flotte naturbilder på Manpower i begynnelsen av februar med Ole Jørgen Liodden som er en av Norges mest anerkjente naturfotografer. Hyggelig besøk med deilig middag hos Runhild og Per sist uke, fellesskapsgruppe hos Synnøve og Øyvind, foreldrekafé, konsert med ArtKompaniet, strategidag med Koordineringsstyret, Discobursdag nå lørdag og temakveld med Svein Jacobsen onsdag kveld. Sånn går no dagan… Fortsatt vinter. Spasertur i -12˚C sist lørdag gir røde kinn og kald nesetipp. Andre søndag i februar var det morsdag. Møtte Henriette og Steffen til en kaffekopp på Vik Skysstasjon. De var på vei hjem fra hyttetur på fjellet. Blomsterhilsen også fra eneste datter og yngste sønn. I dag fikk jeg forresten telefon fra Paris. Steffen og Henriette var på vei ut av hotellet og skuet bort mot Eiffeltårnet da de ringte meg på kontoret. Smak av tidlig vår en langhelg i Frankrikes hovedstad. Charlotte var til intervju på ”Lado International College” down town Washington DC sist uke. Hun snakket med direktøren selv, og skal jobbe som frivillig en dag i uken, men skal få opplæring i alle skolens avdelinger. Det blir en kjempefin erfaring å ta med videre. Robert dro i går til Georgia for å prate med en av professorene ved ”The University of Atlanta” med tanke på masterstudier der fra høsten av. Spennende! I går feiret vi 91-års dagen til Esther. Hjerterud og Gunnar var på besøk. Telefoner fra Danmark, Frankrike, USA og Oslo. Ellers er det VM på ski i Holmenkollen for tiden. Heia Norge! Bjørgen og Nortug er helt rå!
07.02.11:
Litt luksus i hverdagen. En lang og god frokost sammen med fruen, og det på en helt vanlig mandag morgen. Mer skal det ikke til. Kontoret kan vente. Lørdag kveld var vi invitert i 30-års lag til min gode kollega Stian. Svært hyggelig samling i Bysalen Amfi med venner og familie. Det er ikke så ofte vi blir invitert i 30-års lag lenger. De er som regel eldre de jubilantene vi inviteres til. I morgen skal vi eksempelvis i 60-års lag til Kari-Gro. Apropos festligheter så er vi i ferd med å sende ut invitasjoner til bryllupsfest for Charlotte og Robert her i Hønefoss til sommeren. Blir spennende! Fikk dekoderen til min egen tv her om dagen. Fjernkontroller er ikke hva de engang var. Nå er det et fullverdig datatastatur med ekstra knapper som må til. Synes det er artig da, og registrer svake vibber fra en fordums datanerds frydefulle gleder i det fjerne. Søndag var Kirsten og jeg på kaffebesøk hos Anne-Helene med litt nødvendig pc-bistand fra min side attåt. Forrige søndag spiste vi hjertedagsmiddag på Hvervenkastet sammen med Hjerterud og Gunnar. Øystein var ellers på kurs på Diakonhjemmet i Oslo sist uke. Har fått nyttige tips om egentrening, støtteordninger osv. Min kjære søster Grethe fylte år 1. februar. Jeg var på sedvanlig vis i køen blant telefongratulantene. Telefon er fint, men det er på høy tid med en ordentlig Sørlandstur igjen. Det å kun sende stemmen tur/retur helt alene på en spinkel kobbertråd, eller hva nå den sendes på, blir jo ikke helt det samme.
27.01.11:
Steffen flyttet denne uka fra Göteborggata i Oslo. Oppholdet der ble dermed relativt kortvarig. Av en eller annen grunn synes han bedre om Helgesensgate. Valg av bostedsadresse er på ingen måte enkel og uten betydning, og bør være gjenstand for en seriøs vurdering, men det til tross vil jeg nok tro at en mer dyptpløyende årsakssammenheng raskt vil kunne påpeke at en medvirkende og ikke ubetydelig årsak også kan finnes i det faktum at det samme sted bor ei flott frøken. Det kan i alle fall ikke utelukkes. Flytteprosessen kommer gledelig nok berørte familiemedlemmer til gode. Øystein har fått dobbeltsenga og jeg tv’en! Kirsten og jeg dro innover med henger på bilen på mandag for å bistå en liten smule med å stokke møbler og tilbehør. Da vi kom hjem til Hønefoss senere på kvelden var det bare så vidt vi kom inn. En større vannlekkasje var oppdaget, og et kjempehull sperret inngangen til huset vårt. Les mer om dette her. Steffen ble forresten intervjuet på intranettet i Conax her om dagen. Les hva han ble spurt om og hva han svarte her. Selv har jeg den siste tiden brukt en del tid på vår virksomhets bidrag i kultursenterets satsning ”Krafttak for kultur” nå i helga, i tillegg til å være vertskap for Foreningen Norden da de besøkte kultursenteret sist uke. Les ordførerens omtale av krafttaket her. Lørdag hadde vi ellers en kjempehyggelig juleønskefest med over 50 gjester i Cafe Freezone. En lengre telefonsamtale med lillesøster Hilde forteller at alle sørlendinger jeg kjenner har det bra. Godt å høre! Fra USA’s østkyst melder Charlotte at snøværet i går skapte store trafikale problemer. Hun brukte 1½ time på en strekning det normalt tar ca 10 min å kjøre. Vinteren er ikke over, verken her eller der. -15˚C i dag tidlig i Tordenskjoldsgate. Brrr..
16.01.11:
Midtveis i januar, midtveis i vinterhalvåret. Det går mot lysere tider. Dagen er snart en time lengre, men fortsatt mye vintervær og påfølgende snømåking. Men lite skigåing. Nyttårs¬forsetter er jo fint, og flere skiturer kunne vært et mål, det er bare det at det som går regel dårlig med gjennomføringen av det man lover seg selv sånn tidlig på året. Nå håper jeg det går som det pleier med forsettene mine med tanke på det ene nyttårsforsettet jeg har: trene mindre og spise mer. Henriette og Steffen har investert i nytt skiutstyr. Steffen har sagt at nå skal vi ta den skituren sammen som vi har snakket om så mange ganger. Fint å ha ungdommen som pådriver. De to er forresten i Skottlands hovedstad Edinburgh denne helgen. Henriette er på en ukes jobb i Aberdeen. Steffen på besøk i weekenden. Ellers travle dager her hjemme. Møter nesten hver kveld og semesteroppstart på alle fronter. Selv helga fylles med jobbaktivitet. Gunnar og jeg har bl.a. sett litt på premissene knyttet til ny eierstruktur i Kultursenteret. Har lest en bok jeg fikk til jul med tittelen ”Ta tid til å leve”. Joa, jeg prøver. Prøver å ta vare på og glede med over både små og større ting. Prøver å minne meg selv på at det kan være lurt å stoppe opp litt. Nyte øyeblikket og bare være til. Det hadde vært noe til nyttårsforsett det. Sist torsdag kom en slik anledning. Kosekveld i gruppa vår hos Ada og Geir på Jevnaker. Esther var uheldig her om dagen da hun datt og slo hodet i garasjegulvet. Hun skulle sette på plass rullatoren og fikk overbalanse i det hun skulle plukke opp noe hun hadde mistet på gulvet. Der ble hun liggende, men fikk tak i mobilen og ringte Kirsten. Jeg løp ned for å hjelpe henne. Resultatet ble en diger kul og en alvorlig stor plasterlapp i panna. Litt mørbanket var hun nok også, men ellers gikk det heldigvis ganske bra. Optikeren fikk reparert brille henne som også hadde fått seg en ordentlig omgang.
02.01.11:
Et nytt år har begynt. Året som ligger bak var innholdsrikt med masse fargestifter til. Gleder meg til å fortsette fargeleggingen i dagene som ligger foran i 2011. Det fine er at jeg har så mange jeg kan fargelegge bildet sammen med. Med nyttårsfeiringen blir jeg på mange måter ferdig med jula. Juletreet er høstet og julepynten er borte fra stua i dag. Med det blekner også julestemningen og julefølelsen. Jula er over, og fokus er på det som ligger framfor. Men du verden så flott en jul det har vært. 1.juledag var hele ”storfamilien” på juleparty hos Andersen. Gode venner, deilig mat og hyggelig selskap. 2.juledag var bordet dekket for 8 personer her hjemme. Etter kalkunmiddagen var det Wii spill med golf og bowling, kaffe og kaker. De unge dro ut på kvelden. Jeg var taxi-sjåfør i sene nattetimer. Henriette og Steffen overnattet på Hotel Ringerike. Det kan jeg forstå. En madrass i stua er ikke helt det samme når alle husets senger er fylt med folk som mette og fornøyde ligger rett ut, langt inne i drømmeland. Dovne formiddager som allikevel flyr av sted før kvelden tar til med fullt program. Henriette og Steffen inviterte mormor på kjøretur og middag i Hønefoss før de dro tilbake til Oslo 3.juledag. Øystein ble slått ut av halsbetennelse. Heldigvis fikk antibiotika fra legen raskt kontroll over streptokokkene. Kirsten og jeg på romjulssamling mandag kveld da Adaptor inviterte til pizza på Peppes. 4.juledag kjørte vi Øystein hjem etter julefeiringen på Hønefoss og besøkte samtidig Steffen og Henriette i hennes lyse og trivelige leilighet i Oslo. Robert dro med bussen til Oslo tidligere på dagen for å spise lunsj med en norsk gutt han ble kjent med mens familien Agnew bodde i Tsjekkia da Robert var 12-13 år. De hadde ikke sett hverandre siden den gang. Vi fikk også sporet opp et ektepar som nå bor på Majorstua i Oslo og som Robert ikke hadde sett siden de bodde sammen i Singapore for mer enn 25 år siden. Verden er neimen ikke stor! 5.dag jul var Charlotte og Robert, Kirsten, Esther og jeg invitert til Hjerterud og Gunnar. Solgunn og Carl Philip var også på besøk. Svært hyggelig det også. Tidligere på dagen hadde Charlotte og jeg brukt noen timer ved stambordet vårt på Vik skysstasjon. En fortrolig far datter prat som jeg setter stor pris på og som vi bare må ha med hver gang hun er hjemme. Men lille nyttårsaften var juleferien i Norge over for ”amerikanerne” våre. Kl 03:50 dro vi fra Hønefoss til Gardermoen. Over 20 timer senere landet de på Dulles flyplassen utenfor Washington etter å ha mellomlandet og ventet noen timer på Schiphol ved Amsterdam. Samme kveld var Kirsten og jeg i storstilt romjulsselskap hos Buanes sammen med mer enn 30 inviterte gjester. Nyttårsaften ble feiret hos Hjerterud og Gunnar sammen med Ulf og Solveig, Lisbeth og Steinar, Aud og Ivar og Gerd. Trivelig i gode venners lag. Øystein feiret hos Marius. Henriette og Steffen på familiehytta. Charlotte og Robert hjemme i DC. Esther hos Hovlands. Du verden så flott en høytid det har vært. Det eneste jeg savnet, og som jeg skulle ønske meg, var at Sørlandet var nabolaget. Det hadde vært fint, for dit flyr tankene ofte, ikke minst nå i jula.
Nyheter fra 2010 kan du lese her.
